Ut i ny jobb
Prima er en av Midt-Norges største attføringsbedrifter. De tilrettelegger varige arbeidsplasser (VTA) og har siden 2009 formidlet varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTAO) gjennom prosjektet Ny jobb!

"Før vi satte i gang prosjektet var formidlingsarbeidet med sporadisk og tilfeldig. Vi brukte nettverkene våre og bisto arbeidstakere her i overgangen til ordinære arbeidsplasser i den grad vi hadde kapasitet til det", sier Randi Leer som er leder for prosjektet.
Da Ny jobb! startet opp i 2009, fikk cirka 30 arbeidstakere i tilrettelagte arbeidsplasser på Prima tilbud om å prøve seg i VTAO-stillinger, av disse er 22 personer fortsatt i jobb ved en ordinær bedrift. De andre har valgt å komme tilbake til Prima.

"Disse personene kjente vi jo godt fra før. Men vi tar også i mot søkere utenfor Prima-systemet og får i dag henvendelser fra privatpersoner, dagsentre og bofelleskap. Da kan personen komme hit for en kartleggingsfase og eventuelt arbeidspraksis i fire uker før overgangen til ordinær arbeidsplass", sier Leer.
Hun forteller at de som er med i prosjektet er relativt unge - i 20- og 30årsalderen. Flere av deltakerne er personer med lett til moderat utviklingshemming.
"Etter ansvarsreformen har barn og unge gått i ordinære barnehager og skoler, og derfor tror jeg flere også ønsker å komme ut på ordinære arbeidsplasser", sier prosjektlederen.

Åpen retur
Siden oppstarten av prosjektet har 53 personer fått tilbud om VTAO gjennom Ny jobb! Ved nyttår var 35 personer aktive i prosjektet.

"For noen kan overgangen til ordinært arbeidsliv være vanskelig. Selv om de er sterke arbeidstakere hos oss, kan det være vanskelig å henge med sosialt på den nye arbeidsplassen. Da ønsker de seg kanskje tilbake hit hvor de sosialt sett klarte seg bedre", sier Linda Green Baadsvik som er leder for VTA - tiltaket i Prima, og er med å administrerer Ny jobb-prosjektet.
Leer forklarer at det var en viss skepsis fra noen av arbeidslederne i begynnelsen, da noen av de sterkeste arbeidstakerne i Primas egen produksjon ble flyttet ut til nye arbeidsplasser.
Men dette viste seg bare å være et teoretisk problem og har aldri vært et tema i ettertid. Det frigjorde plasser slik andre fikk prøve seg i disse rollene og skapte mer rullering, som er bra siden det er stor etterspørsel etter VTA-plasser.
For at overgangen til ordinært arbeidsliv skal føles litt tryggere for den enkelte, har Prima åpnet for at deltakerne kan komme tilbake hvis de ikke trives der de er.
Prima har oppfølgingsansvar for hvert enkelt i seks måneder etter at de går ut i nytt arbeid. For noen er dette for kort tid, og da forsetter oppfølgingen etter behov. De som ønsker å avslutte arbeidsforholdet i en ordinær bedrift, har muligheten til å komme tilbake. Vi har ennå ikke sagt nei til noen som vil tilbake. I en overgangsfase er det også noen som velger å ha noen dager her og noen dager på den nye arbeidsplassen.

Nyttig for arbeidsgivere
Leer understreker likevel at de aller fleste fremdeles står i VTAO-stillingene sine.

"Vi har ingen systematiske undersøkelser på tilfredshet med prosjektet. Men det at flesteparten står i jobbene sine, er jo den beste indikatoren vi har på at jobbformidlingen har vært vellykket. Vi får tilbakemeldinger på at begge parter er fornøyde. For arbeidsgiverne får de gevinst gjennom god hjelp på arbeidsplassen. Og for arbeidstakerne betyr det at de kan fylle dagene med noe fornuftig", forklarer Randi Leer.

For å rekruttere arbeidsgivere, gikk Prima offensivt ut i starten for å promotere prosjektet. De har nå arbeidsgivere innen bl.a. helse og omsorg, barnehager, dagligvarehandler, sportsbutikker, vaktmestere, NAV-kontorer og hos Fylkesmannen.

"Nå kartlegger jeg arbeidstakerens interesseområde. Jeg spør om de har en drømmearbeidsplass, og så kan vi ta direkte kontakt med stedet. Mange er ofte fokusert på hvilket yrke de vil ha, men noen ganger kan det kommer ideer til arbeidsplasser ut fra fritidsinteressene deres", sier Leer.
Hun forteller at noen arbeidsgivere har fordommer ved første forespørsel, men at de som regel blir positive når de får mer innsikt i ordningen.
"De får vite at Prima sørger for oppfølging og at det gis tilskudd fra NAV slik at det ikke medfører kostnader. Ordningen er jo til nytte for dem også", sier Leer.
"Inkluderende arbeidsliv og samfunnsansvar er jo litt i tiden, og det gjør det lettere å rekruttere arbeidsgivere", legger Baadsvik til.

Økonomisk utfordring
Prima er med i de første møtene mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og drar innom ukentlig den første tiden.

"Jeg tror det at noen som oss koordinerer det hele, er en forutsetning for å lykkes. Hvis ikke kan det formelle rundt NAV og lignende bli vanskelig å forholde seg til for arbeidsgiverne. Det er lettere både for arbeidsgivere og arbeidstakere å ta en telefon rett hit og få svar på det de lurer på", sier Baadsvik.

Hun forklarer at det også er viktig at noen kan bistå i oppstarten av arbeidsforholdet:

"Vi kommuniserer med arbeidsgiveren og avklarer hva de kan forvente av arbeidstakeren: Hva de kan utføre av oppgaver og hvor de har sine begrensninger. På samme måte kan vi avklare arbeidstakerens forventninger til lønn, oppgaver og andre ting", sier Baadsvik.
Hun legger til at prosjektet i det siste har møtt økonomiske utfordringer i møte med NAV-systemet som fordeler VTAO-tilskuddene:
"Utfordringen nå er at noen NAV-kontor ikke har mer penger til VTAO. Det er veldig synd. Vi har opplevd at vi har funnet en aktuell arbeidsplass for en person som vil ut i jobb, og så stopper det opp ved finansieringen. Nå avhenger det hele av hvilket NAV-kontor du tilhører. Vi skulle hatt mer forutsigbarhet for hvor mange personer vi kan plassere ut, for det begynner å bli stor etterspørsel av folk som vil ut i VTAO-jobber", avslutter Baadsvik.

NAKU har laget en eksempelsamling med fokus på tjenesteutforming og tjenestetilbud til personer med utviklingshemming. Eksempelsamlingen er laget på oppdrag fra Helsedirektoratet. På denne siden kan du lese mer om eksempelsamlingen.