Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Universell utforming

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med Ã¥ lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsrettede tiltak
    • > Se alle artikler
  • PÃ¥rørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • AktivitetsomrÃ¥der
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • VideregÃ¥ende opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagomrÃ¥de
    • CRPD
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Selvbestemmelse
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Identitet
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
1. januar 2020 - Hjem og miljø > Universell utforming

Hva er universell utforming?

Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig. Å klare seg selv og ta aktiv del i samfunnet blir for de aller fleste sett på som et viktig gode.

Det er en menneskerett Ã¥ fÃ¥ delta i samfunnet. Universell utforming er en mÃ¥te Ã¥ oppnÃ¥ dette pÃ¥. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming slik:

"Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser,  programmer og tjenester pÃ¥ en slik mÃ¥te at de kan brukes av alle mennesker, i sÃ¥ stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne nÃ¥r det er behov for det".

Politikken om universell utforming.
Det er et politisk mÃ¥l at Norge skal bli universelt utformet. I dette arbeidet  har det vært utarbeidet flere handlingsplaner for Ã¥ nÃ¥ mÃ¥let. Den første handlingsplanen for universell utforming kom i 2004: Plan for universell utforming innen viktige samfunnsomrÃ¥der 2004-2008. I januar 2016 lanserte Regjeringen handlingsplanen som gjelder for perioden 2015-2019. Den planen ble forlenget ut 2020, og i 2021 utga regjeringen handlingsplanen, Bærekraft og like muligheter - et universelt utformet Norge (2021 - 2025). 

Universell utforming av velferdsteknologi og IKT er sentrale satsingsomrÃ¥der i handlingsplanen 2015 - 2019. Planen inneholder ogsÃ¥ en rekke tiltak pÃ¥ omrÃ¥dene universell utforming av bygg og anlegg, planlegging og uteomrÃ¥der samt persontransport. I Handlingsplanen fra 2021 satses det videre, og regjeringen viser til 10 prioriterte tiltak for Ã¥ oppnÃ¥ et mer universelt samfunn. 

Kulturdepartementet koordinerer politikken pÃ¥ omrÃ¥det. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har delegerte oppgaver fra Kulturdepratementet pÃ¥ omrÃ¥det. Du kan lese mer om politikken og status pÃ¥ omrÃ¥det, om lovverk og klagemuligheter pÃ¥ nettsidene til Bufdir.  

Hvem har plikt til universell utforming?
Alle private og offentlige virksomheter som retter seg mot allmennheten – publikumsbygg, nettsider, flyplasser, butikker, legekontor, kollektivtransport m.v. skal være universelt utformet. Det er hovedløsningen som skal være universelt utformet, ikke nødvendigvis alle sider av virksomheten.

Et eksempel: En butikk selger varer. Hvis butikken ogsÃ¥ driver netthandel, har butikken to hovedløsninger for salg av varer. Dette betyr at bÃ¥de lokalene og nettbutikken skal være universelt utformet. Pauserommet og toaletter for de ansatte er ikke rettet mot allmenheten og har ikke samme krav. Arbeidsgiver har etter Likestillings- og diskrimineringsloven Â§ 22 likevel et ansvar for Ã¥ sørge for rimelig individuell tilrettelegging slik at ogsÃ¥ personer med nedsatt funksjonsevne kan arbeide.

Byggteknisk forskrift (TEK 17) setter krav til universell utforming av nye byggverk for publikum og arbeidsbygninger, og krav om tilgjengelig boenhet i nye private boliger. Disse kravene skal ivaretas av utbygger. I eksisterende byggverk og uteanlegg ligger ansvaret for at tjenesten som tilbys er tilgjengelig for alle, hos virksomheten som tilbyr tjenesten.

Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Husbankens handlingsplan for universell utforming 2017-2021
  • Nettsteder om universell utforming
  • Universell utforming IKT: Lovverk og statlige føringer
  • Erfaringer med kjøp av egen bolig
  • Tidlig kartlegging av boligbehov gir større treffsikkerhet
  • Veileder og nettsted om velferdsteknologi og tilrettelegging i boliger

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

20
mai

Velferdsteknologi: Lovverk og sentrale føringer

Hvilket lovverk styrer helse- og omsorgstjenestens bruk av velferdsteknologi, og hvilke sentrale føringer har vi i temaet? I denne artikkelen kan du lese mer om dette.

Les mer
20
mai

Om velferdsteknologi

Hva er velferdsteknologi? I denne artikkelen kan du blant annet lese om velferdsteknologi, hva er viktig i implementering, eksempler fra praksis og om hva du kan finne av informasjon i området [...]

Les mer
12
mai

Nettressurser om velferdsteknologi

I denne artikkelen viser vi til utvalgte ressurser knyttet til velferdsteknologi. 

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Kim Berge

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2022 NAKU