Det er i dag et sprik mellom idealer og realiteter når det gjelder arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming. Personer med utviklingshemming har rett til å delta i arbeidslivet på lik linje med alle andre (FN, 2006). Det er også en uttalt politisk målsetning i Norge at personer med utviklingshemming skal inkluderes i arbeidslivet (Meld. St. 8, 2022-2023). Likevel er det bare omtrent en av fire voksne med en utviklingshemming som har et arbeidstilbud. For de aller fleste er dette gjennom arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i skjermede virksomheter.
.jpg)
Høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet har lenge vært viktige mål i norsk velferdspolitikk (Hernes, 2019). Også når det gjelder personer med utviklingshemming, er den politiske målsettingen tydelig: Det må sikres at personene som har forutsetninger for det, får delta i det ordinære arbeidsliv (Meld. St. 8, 2022-2023; NOU 2016:17). De ideologiske føringene om normalisering og integrering som var viktige i forbindelse med ansvarsreformen, preger fortsatt tenkningen på dette feltet. Samtidig vet vi at personer med utviklingshemming i all hovedsak er ekskludert fra det ordinære arbeidsmarkedet. De har i tillegg i liten utstrekning medinnflytelse på hvor de skal jobbe og med hvilke arbeidsoppgaver. Les mer om lovverk og statlige føringer for arbeidsinkludering i artikkelen Arbeid og aktivitet: Lovverk og statlige føringer.
Personer med utviklingshemming som er i arbeid eller aktivitet er som oftest tilknyttet en arbeidsinkluderingsbedrift eller har et arbeids- eller aktivitetstilbud ved et kommunalt dagtilbud. Dette synliggjøres i denne rapporten; Nasjonal tilstandsrapport over arbeid -og aktivitetssituasjonen for utviklingshemmede (Reinertsen, 2012). I en rapport fra Wendelborg, Kittelsaa og Wik (2017) vises det til at personer med utviklingshemming er så godt som helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. I tillegg marginaliseres de og er i utkanten av det skjermede arbeidsmarkedet. I en rapport fra Engeland og Langballe (2017) fremkommer det at 53 % av personer med utviklingshemming ikke er registrert med arbeid eller aktivitet, hverken dagtilbud, arbeidsinkluderingsbedrifter eller utdanning.
De fleste personer med utviklingshemming som har et arbeidstilbud, jobber i dag i et VTA-tiltak i en arbeidsinkluderingsbedrift. VTA er et tiltak som vanligvis tilbys i skjermede virksomheter til personer som er innvilget eller ventes å snarlig innvilges, uføretrygd, og som har behov for tilrettelegging og oppfølging. Les mer om arbeidsmarkedstiltaket VTA i artiklene: Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA): Forskning.
Andelen personer med utviklingshemming som jobber i ordinære virksomheter er lav. Det er svært få som jobber i ordinære virksomheter på ordinære vilkår (Olsen, 2009). De aller fleste jobber i tilrettelagte stillinger gjennom arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O) eller prosjektet Helt med! (Gjertsen, 2021a). Det er også flere som jobber i VTA-tiltaket, som jobber deler av arbeidstiden sin på en ordinær arbeidsplass (Gjertsen, 2021b). Les mer om arbeid i ordinære virksomheter i artiklene, Arbeid i ordinære virksomheter og Arbeid i ordinære virksomheter: Forskning.
Kommunene driver aktivitets- og dagtilbud med ulike former av produksjon. Dagsentrene driver ofte ulike former for kunst- og håndverksproduksjon. De har ikke krav til inntjening fra salget, men mange dagsenter har likevel gode inntekter fra salg av de produktene de lager. Mange dagsenter har også ulike former for opptrening og pedagogiske formål som del av virksomheten. I artikkelen, Dagsenter, kan du lese mer om kommunale dagtilbud.
Deltakelse i arbeidslivet betyr det samme for personer med utviklingshemming som for alle andre. Det å ha en jobb gjør at man kan ta del i et sosialt fellesskap, oppleve mestring og mening i hverdagen, og motta sosial anerkjennelse. I artikkelen Arbeidets betydning for personer med utviklingshemming: Forskning, kan du lese mer om hva det betyr å ha en jobb.
Engeland, J. & Langballe, E.M. (2017). Voksne og eldre med utviklingshemming og dagens bruk av samarbeidsfora i kommunene. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
FN (2006). FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
Gjertsen, H. (2021a). Arbeidsrettede tiltak for personer med utviklingshemming. I H. Gjertsen, L. Melbøe & H. Hasse (Red.). Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Universitetsforlaget.
Gjertsen, H. (2021b). Å jobbe både i skjermet og ordinær virksomhet via VTA. I H. Gjertsen, L. Melbøe & H. Hasse (Red.). Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Universitetsforlaget.
Hernes, T. (2019). Om arbeidslinja. I T. Hernes, I. Heum & P. Haavorsen (Red.). Arbeidsinkludering. Om det nye politikk- og praksisfeltet i Velferds-Norge. Gyldendal.
Lov om arbeidsmarkedstjenester (LOV-2022-12-20-99) (arbeidsmarkedsloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2023-12-20-106) (helse- og omsorgstjenesteloven)
Meld. St. 8 (2022-2023). Menneskerettar for personer med utviklingshemming – det handler om å bli høyrt og sett. Kultur- og likestillingsdepartementet.
NOU Norges offentlige utredninger 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Olsen, T. (2009). Versjoner av arbeid: Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen. Uppsala universitet
Reinertsen, S. (2012). Nasjonal tilstandsrapport over arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming. NAKU
Söderström, S. & Tøssebro, J. (2011). Innfridde mål eller brutte visjoner? Noen hovedlinjer i utviklingen og tjenester for utviklingshemmede. NTNU Samfunnsforskning.
Wendelborg, C., Kittelsaa, A., & Wik, S.E. (2017) Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming, NTNU Samfunnsforskning.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».
