Visjonen om full deltakelse og likestilling for personer med funksjonsnedsettelser har vært mål for den norske politikken siden FNs internasjonale år for funksjonshemmede (1981). Mulighet til et privat og selvstendig liv med trygghet og verdighet i eget hjem har vært en sentral ambisjon med omsorgspolitikken her i landet siden tidlig på 1990-tallet . Det har ført til en nedbygging og avvikling av institusjonsomsorg, til desentralisering og til at kommunene fikk ansvaret for omsorgstjenestene.

Boformer
Alt i 1970-årenes drøftinger om alternativer til institusjonene ble det definert at boform= bolig + service. Denne tankegangen innebar mulighet for stor variasjon i måtene samfunnet samtidig kunne møte den enkeltes behov for tak over hodet og hjelp til å klare hverdagen. Likevel ble ikke egen bolig den framtredende situasjonen for utviklingshemmede. 1990-årenes gjennomføring av ansvarsreformen satte fart i den kommunale planlegging og realisering av boformer for utviklingshemmede. Utflyttingen fra institusjon til egen bolig resulterte likevel i en nær kobling mellom bolig og servicesystemer i kommunene (NOU 2001:22). 

Forskning viser at mange personer med utviklingshemming bor i bofellesskap, og få eier egen bolig. Bofellesskapenes størrelse øker og ligger nå på et snitt med 9 beboere. Dette er en utvikling som bryter med føringene fra reformen og føringer som har kommet etter reformen (Tøssebro og Wendelborg 2019). I artikkel 19 i FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne står det; "at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform."

Les mer om forskning om boformer her. (lenke kommer) 

I området boformer kan du lese om kartlegging av boligbehovet og andre gode eksempler fra praksis. Du vil finne informasjon om veiledere, e-læringer og andre nyttige materialer og ressurser om temaet. 

Universell utforming
Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er en måte å oppnå dette på. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer universell utforming slik:

"utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det".

Det er et politisk mål i at Norge skal være universelt utformet, og det har vært utarbeidet flere handlingsplaner for å nå målet. Les mer i artikkelen, Hva er universell utforming?

I dette området finner du artikler som viser gode eksempler fra praksis, blant annet tilrettelegging av leilighet til en person som er blind. Det ligger videre informasjon om e-læringer, nettsteder om universell utforming og andre ressurser i temaet. 

Velferdsteknologi
Velferdsteknologi beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologi omfatter teknologiske løsninger som anvendes av borgere som mottar velferdsytelser og som enten kompenserer eller støtter en nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan være hjelpemidler, forbruksgoder, boliginnretningsløsninger, undervisningsredskap, arbeidsredskap med mer. Velferdsteknologiske løsninger har både et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv.

Les mer om velferdsteknologi i introduksjonsartikkelen. 

Folkehelseinstituttet (FHI, 2022) har gjennomført tre kunnskapsoppsummeringer om velferdsteknologi til personer med utviklingshemming. En av oppsummeringene viser at nettbrett, smarttelefoner og MP3 kan bidra til økt deltakelse i samfunnet for personer med utviklingshemming. En annen oppsummering viser at arbeidsytelsen til personer med utviklingshemming kan øke ved bruk av assisterende teknologi som bærbar PC, nettbrett og smarttelefon. Det at elever eller studenter med utviklingshemming benytter mobil teknologi som for eksempel pc og nettbrett kan bidra til økt selvstendighet til å handle dagligvarer var resultat i den tredje kunnskapsoppsummeringen fra FHI. Det er imidlertid lite kunnskap om tilgjengelighet av denne type teknologi for utviklingshemmede.

I en rapport fra forskningsprosjektet, Jeg Kan! rapporterer personene med utviklingshemming i prosjektet at de opplever økt forutsigbarhet og at de kommuniserer bedre med sine omgivelser ved bruk av velferdsteknologi. Teknologien gir lettere tilgang på støtte til å kunne engasjere seg i aktiviteter og relasjoner. Personer som ansatte tidligere måtte gi påminnelser til å delta på aktiviteter tok selv initiativ til å utføre aktivitetene. Det rapporteres om at personene ble mer selvhjulpne og selvstendige. Personene opplevde mer mestring og dette medførte økt trygghet og økt medvirkning i hverdagen (Ellingsen m.fl. 2019).

Les mer i artikkelen, Velferdsteknologi: Forskning.

I området Velferdsteknologi kan du lese gode eksempler fra praksis, for eksempel visningsleiligheten Emma MeDLiv. Du vil finne e-læringer, veiledere og nettsted om velferdsteknologi, lovverk og sentrale føringer og andre ressurser i temaet.