Autismespekterforstyrrelser er en samlebetegnelse på autisme i ulike varianter og typer som f.eks. Barneautisme, Asperger syndrom og Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Forekomsten og alvorlighetsgraden varierer fra person til person, men hovedutfordringene dreier seg oftest om sosiale ferdigheter, språk- og kommunikasjonsproblemer og økt grad av et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser.
I Norge har 0,7 prosent av alle barn en autismediagnose ved åtte års alder. Tallene er hentet fra helseregister. I Internasjonale studier er tallene langt høyere. Autisme er ca fire ganger så hyppig blant gutter enn jenter (FHI 2020). Det er omtrent 30 % av personer med en autismediagnose som også har diagnosen utviklingshemming (NOU 2020: 1).
Kjennetegnene på autismespekterforstyrrelser vises forholdsvis tidlig i barnets utvikling. Noen foreldre reagerer på at barnet utvikler seg sent, har tilbakegang i utviklingen eller at barnet over tid mister mer interesse for andre mennesker. Andre kjennetegn er mindre bruk av kroppsspråk, eller forsinket språkutvikling.
Det forskes mye på å finne årsaken eller årsakene til autisme. Genetisk disposisjon (arvelighet) er en risikofaktor for autisme. Det er også flere miljøfaktorer som er risikofaktorer for autisme. Dette er blant annet høy alder hos far, diabetes i svangerskap hos mor, overvekt og fedme hos foreldrene, feber og alvorlig infeksjoner hos mor i svangerskapet (FHI 2020).
Filmen under er laget av Autismeforeningen.
Nyttige lenker og nettressurser:
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».
