Om emosjonenes betydning i miljøterapi
Kunnskap om emosjoner og emosjonsregulering er avgjørende for hjelpere i både spesialist-og kommunehelsetjenesten. Miljøterapeuter til mennesker med utviklingshemming er i en særstilling idet de er [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Personer med utviklingshemming kan ha utfordringer med å kommunisere, og helt eller delvis mangle talespråk. Mange av de kan ha behov for alternative eller supplerende kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått eller for selv å forstå. ASK handler om å gi personer som ikke kan uttrykke seg ved hjelp av talespråk en måte å uttrykke seg på.
Den språklige uttrykksformen er ulik, men uavhengig av kommunikasjonsform er alle avhengig av å få opplæring knyttet til sin språklige uttrykksform. Eksempler på alternativ til talespråk er håndtegn, grafiske symboler eller talemaskiner. ASK er helt nødvendig for personens språklige, sosiale og faglige utvikling. Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som erstatter talen fullstendig. Dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre har behov for kommunikasjonsformer som støtter utydelig, forsinket eller svak tale. Dette kalles supplerende kommunikasjon.
ASK er også betegnelsen på et pedagogisk og tverrfaglig fagområde som rommer kunnskap om hva som skal til for at personer med behov for ASK kan kommunisere best mulig.
Beslutninger om hvilke former for ASK som er egnet for den enkelte forutsetter individuell kartlegging. Tidlig innsats i opplæring og bruk av ASK er særlig viktig for å kunne utvikle gjensidig og meningsfull kommunikasjon med omgivelsene.
Filmen fra Statped forklarer hva ASK er på under tre minutter.
Ulike kommunikasjonsformer og praktiske eksempler:
Kommunikasjonsformene som personer med behov for ASK benytter, uavhengig om de trenger det som et alternativ eller et supplement, kalles alternative kommunikasjonsformer. Avhengig av den enkeltes behov, skal de alternative kommunikasjonsformene fungere kompenserende, erstattende eller støttende for det manglende talespråket.
Kommunikasjonsformer kan inndeles i partnerfortolket kommunikasjon, ikke-hjulpet kommunikasjon og hjulpet kommunikasjon. En person kan ha nytte av å benytte flere kommunikasjonsformer. Uavhengig av hvilken kommunikasjonsform som blir benyttet er det behov for systematikk i opplæringen.
Partnerfortolket kommunikasjon er en samspillsform som i stor grad er kroppslig basert, og er knyttet til bevegelse og berøring. Personer som er avhengig av partnerfortolket kommunikasjon befinner seg på et tidlig utviklingstrinn, og det vil være personer som er i språkalternativgruppen som primært benytter partnerfortolket kommunikasjon. I Statped sin reportasje, Digital samhandling når barnet mangler talespråk, kan du lese om at digital samhandling gjennom en bruk av Kjenn meg-app. Dette er eksempel på partnerfortolket kommunikasjon.
Ikke-hjulpet kommunikasjon handler om måter å uttrykke seg på, der den som kommuniserer ikke bruker hjelpemidler. Dette kan være elever som uttrykker seg ved hjelp av gester, peking med blikk eller hånd, ved hjelp av konvensjonelle eller egenproduserte tegn. Tegn- til- tale er et eksempel på denne kommunikasjonsformen. I denne artikkelen kan du lese om tegn-til-tale og i artikkelen finner du videre lenke til opplæringsressursene Mine tegn fra Statped.
Ved hjulpet kommunikasjon er ASK-brukeren avhengig av et kommunikasjonsmiddel som inneholder grafiske symboler, enten et teknisk kommunikasjonsmiddel med stemme, eller papirbaserte kommunikasjonsmidler. Widgitgo og Minspeak er eksempler på hjulpet kommunikasjon.
Statped har informasjonsside, Literacy, om lesing og skriving for personer som bruker ASK. På siden ligger det animasjonsfilmer, hefte med gode råd, forslag til aktviviteter og andre ressurser.
Filmen under av Statped forklarer Literacy på under seks minutter.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».