FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
Konvensjonens formål er ”å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.” Konvensjonens artikkel 24 omhandler utdanning og slår fast retten til utdanning og et inkluderende utdanningssystem. Det er utarbeidet en norsk oversettelse av konvensjonen.

Barnekonvensjonen
FNs konvensjon om barnets rettigheter kalles også Barnekonvensjonen og ble ratifisert av Norge 8. januar 1991 og gjelder som Norsk lov. Dersom andre norske lover kommer i konflikt med Barnekonvensjonen så er det Barnekonvensjonen som gjelder. Barnekonvensjonen har 54 artikler og det er særlig tre artikler som er aktuelle i denne sammenhengen. Dette er artikler som omhandler funksjonshemmede barn og alle barns rett til utdanning.

Barnet har rett til utdanning og skal gis muligheter til å oppnå mest mulig integrering og individuell utvikling. Grunnskoleopplæring skal være obligatorisk og gratis og ulike former for videregående opplæring skal være tilgjengelige for alle barn. Målet med utdanningen er utvikling av barnets personlighet og ferdigheter og skal fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap. Barnekonvensjonen legger grunnleggende føringer for skoletilbud til alle barn i Norge og et ambisjonsnivå Norge har forpliktet seg til å oppnå.

Kort oppsummert legger Barnekonvensjonen vekt på at barn med funksjonshemminger har rett til et fullverdig og anstendig liv og som letter barnets deltakelse i samfunnet.

Barnekonvensjonens Artikkel 23. Funksjonshemmede barn.
Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.

Barnekonvensjonens Artikkel 28. Utdanning.
Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn. Det skal settes i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

Barnekonvensjonens Artikkel 29. Målet med utdanning.
Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur. Les mer om barnekonvensjonen.

Salamancaerklæringen
Salamancaerklæringen er i regi av FN (UNESCO), og omhandler prinsipper for opplæring av personer med særskilte behov. Erklæringen ble undertegnet av 25 internasjonale organisasjoner og 92 nasjoner, deriblant Norge.  Prinsippene gir en overordna guide til hvordan en skal organisere og planlegge spesialundervisning. Erklæringen representerer et skifte i fokus fra det enkeltes barn særskilte behov til vanlige skolers evne til å imøtekomme alle barn og gi dem tilfredsstillende opplæring uavhengig av barnets egenskaper, interesser, evner eller opplæringsbehov.

Det vises til at alle barn med særskilte behov skal ha tilgang til vanlige skoler som skal imøtekomme deres behov gjennom en barnesentrert pedagogikk. Videre går det fram at vanlige skoler med en inkluderende praksis er det mest effektive middelet for å bekjempe diskriminerende holdninger, utvikle tolerante nærmiljø og et inkluderende samfunn, samt sikre at alle barn får opplæring.

Erklæringen viser også til at et inkluderende skolesystem gir en mer effektiv utdannelse til majoriteten av barn, og bedrer til slutt effektiviteten og kostnadseffektiviteten i hele opplærings- og utdanningssystemet. Les mer i Salamanca erklæringen (på engelsk).
 

Opplæringsloven (Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen)
Opplæringsloven omhandler rettigheter og plikter forbundet med skolegang i Norge. Her er noen av delene i loven omtalt. Merk at det er ny opplæringslov fra august 2024.

Spesialundervisning
I den nye loven (fra august 2024) er noen begreper som tidligere ble benyttet endret. Et av disse er "spesialundervisning", som i ny lovtekst i stedet omtales som "Individuelt tilrettelagt opplæring", "personlig assistanse" og "fysisk tilrettelegging". Du finner mer om disse begrepene hos Utdanningsdirektoratet. I en overgangsperiode vil det være naturlig at både gamle og nye begreper bli benyttet.

Enkelte elever har behov for særskilte løsninger. I kapittel 11 i ny lov finner en det som omhandler tilpasset og individuell tilrettelegging. §11-6 viser til at eleven har rett til individuell opplæring dersom det er behov for det for å kunne få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.  I §3-4 b. beskriver at skolen skal sørge for at opplæringen er tilpasset slik at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, uavhengig av den enkeltes forutsetninger, og at alle skal få utnyttet og utviklet sine evner.

Både grunnskolen og videregående opplæring er forankret i prinsippet om at alle har rett til likeverdig opplæring. Likeverdig opplæring betyr at skolen må ta hensyn til de ulike forutsetninger, egenskaper og bakgrunn som barn møter skolen med. I dette ligger det at opplæringen ikke kan være lik for alle, men må ta hensyn til at alle er ulike. Det er også et mål at skolen skal være inkluderende, noe som blant annet har resultert i at alle barn har rett til å gå på den nærskolen de sokner til (jfr. § 2-6). Dette betyr at skoler og opplæringssystemet skal jobbe for å tilrettelegge opplæringen, tilpasset barnas individuelle behov, innen rammen av ordinær opplæring i vanlig gruppe eller klasse.

Om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
For de elevene som mangler helt eller delvis funksjonell tale, og som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få benytte tilpassede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemiddel i opplæringen. De har også rett til nødvendig opplæring til å kunne benytte seg av ASK (§ 11-12). 

Skolemiljøet
Kapittel 12 omhandler skolemiljøet til elevene. Noe av av det som går fram i dette kapitlet er at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremme helse, inkludering, trivsel og læring (§ 12-2). Om det fysiske miljøet ser en at eleven har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tilrettelagt for elever med nedsatt funksjonsevne (§ 12-7).
 

Mer informasjon
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder om spesialundervisning. Her finner man blant annet en forklaring på de ulike fasene i saksgangen knyttet til spesialundervisning, maler og eksempler, og forklaring av hvem som er ansvarlig for hva i saksgangen.
 
Statped har utarbeidet et hefte om skolemiljø for elever med svært store og sammensatte lærevansker som kan være til hjelp i arbeidet med å legge skolen tilrette for alle.

Her finner du rapporten Kvalitet i opplæringen for elever med utviklingshemming (2016), skrevet av Kari Bachmann, Peder Haug og Thomas Nordahl. Mer om denne rapporten i artikkelen Grunnskole: Forskning. 

I mars 2017 lanserte barneombudet sin rapport om elever med spesialundervisning i skolen, "Uten mål og mening".  Barneombudets funn tyder på at mange av elevene som mottar spesialundervisning ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen, at de har et dårligere psykososialt skolemiljø, og at de verken blir hørt eller får medvirke i opplæringen.