E-læring: Mangfold og muligheter
Mangfold og muligheter består av flere kurs. Kursene har tema som å arbeide i andres hjem, fritid, kultur og venner, utfordrende atferd, psykiske lidelser, inkludering og [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming er regulert ulikt avhengig av hvilket lovverk som gjelder for de tjenester man mottar. Temaet er fra tid til annen også gjenstand for utfordringer innen skolen. I denne artikkelen redegjør vi kort for bruk av tvang og makt overfor elever i skolesektoren.
Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming er et viktig tema innenfor tjenesteytingen. I kommunale helse- og omsorgstjenester reguleres blandt annet bruken av tvang i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming). Formålet med reglene i dette kapitlet ”er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.” Innenfor skoleverket er ikke bruk av tvang regulert på samme måte. Dette medfører betydelige utfordringer for tjenesteytingen, både innad i skolen og i samarbeidet mellom tjenesteytere innenfor ulike arenaer (og ulikt lovverk).
Det er opplæringsloven som regulerer skolens virksomhet. Dette lovverket berører ikke bruk av tvang slik vi kjenner det fra lovverket som regulerer kommunale helse- og omsorgstjenester. Opplæringsloven sier at alle skoler skal ha et ordensreglement. Her står det at reglementet ”skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.” Dette innebærer ikke at opplæringsloven åpner opp for muligheten til bruk av fysiske maktmidler eller fysisk refselse. Opplæringsloven regulerer således ikke mulighetene for å bruke tvang overfor enkelte elever.
Når det gjelder barn og unge som har vedtak etter kapittel 9, har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn at opplæringslova ikke i seg selv er til hinder for at tiltakene også kan gjennomføres når eleven befinner seg på skolen i skoletiden. For at skolen bl.a. skal kunne ivareta sitt ansvar for forsvarlig undervisning og for elevenes fysiske- og psykososiale arbeidsmiljø, er det imidlertid en forutsetning at skolens ledelse samtykker til at tiltakene kan gjennomføres når eleven er på skolen. Det er videre en forutsetning at tiltakene gjennomføres som ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, og at tiltakene gjennomføres av personell fra helse- og omsorgstjenesten. Du kan lese mer om hvor reglene om tvang og makt gjelder på side 48 i rundskrivet om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjensteloven.
Utdanningsdirektoratet har i brev til Fylkesmannen i Finnmark presisert at "Et enkeltvedtak om spesialundervisning følger opplæringslovens kapittel 5. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om innhold, omfang, organisering og kompetanse. Det kan være aktuelt at den som hjelper til i opplæringen er en person med helse -og omsorgsfaglig kompetanse. Så lenge dette er en del av spesialundervisningen, og fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning, er det opplæringslovens bestemmelser som gjelder, f.eks. opplæringsloven §10-11. Bruk av tvang og makt kan ikke hjemles i opplæringsloven kapittel 5".
Denne presiseringen viser at opplæringsloven gjelder for alle tiltak i forhold til opplæring, uten betydning om personalet er knyttet til helse- og omsorg eller skoleverket eller utdanning personalet har. Eventuelt et vedtak om tvang og makt må være atskilt fra opplæring og bare være knyttet til helse- og omsorgstjenester. Høsten 2017 gav Utdanningsdirektoratet ut en tolkningsuttalelse om bruk av tvang i skolen. Artikkelen er forfattet i samarbeid med Helsedirektoratet. Uttalelsen slår fast at opplæringsloven ikke gir hjemmel til bruk av tvang, men at andre regler kan åpne opp for en viss adgang til tvang og inngripende tiltak når dette er nødvendig.
Straffelovens bestemmelser gir åpning for å bruke fysisk makt, uavhengig av arena. Derfor vil dette lovverket kunne komme til anvendelse også i skolen. Ved enkelte tilfeller vil da det være mulig å stoppe uønsket atferd, som å stoppe slåssing mellom elever med fysisk makt eller vegre seg selv mot voldelige elever.
Både NAKU og fylkesmennene får spørsmål knyttet til bruk av tvang og makt overfor enkelte elever i skolen. Som svar på spørsmål fra Oslo kommune har Kunnskapsdepartementet i et brev fra juni 2011 redegjort ”om adgangen til bruk av tvang og makt i skolesektoren”. Her peker de på at utfordringer knyttet til dette temaet løses tilfredsstillende på lokalt plan, og at de ikke har planer om ytterligere lovreguleringer. Fylkesmannen i Rogaland har utformet et nyttig dokument som gjennomgår lovverk og forståelse av tvang og makt i skolesektoren. Utdanningsdirektoratets rundskriv nr. 2 fra 2010 omhandler også utfordringer om bruk av tvang i skolen.
Avslutningsvis er det viktig å påpeke at forhold knyttet til bruk av tvang og makt ikke bare handler om lovregulering. Først og fremst handler dette om forebygging og begrensning av bruken gjennom godt faglig arbeid. Dette gjelder selvsagt like mye i skolesektoren som innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».