Før Drammen, Nedre Eiker og Svelvik, slo seg sammen til «nye» Drammen kommune i 2020, jobbet de tre kommunene med kompetansebygging innen målrettet miljøarbeid og hverdagsmestring.

– Dette var egentlig tre samarbeidskommuner som gjorde litt nybrottsarbeid med tanke på at de skulle slå seg sammen. Vi var faktisk litt stolt over at vi lå litt langt fremme med å bli kjent med hverandre, sier Evelyn Skalstad, som er rådgiver ved Kompetansesenteret i Drammen.

– Vi så et behov for å jobbe mer systematisk og målrettet i tjenestene for personer med nedsatt funksjonsevne. I prosjektarbeidet valgte vi å legge oss på den atferdsanalytiske definisjonen av målrettet miljøarbeid og samtidig se og forstå begrepet i en større helhetlig sammenheng.

Prosjektgruppen var spesielt opptatt av å ivareta brukermedvirkning ved å inkludere tjenestemottakere i det målrettede miljøarbeidet i så stor grad som mulig.

Økt kompetanse
Målet med kompetansebyggingen var å sikre at brukere av tjenestene benytter sin selvbestemmelse og har opplevelse av å være sjef i eget liv, at de opplever at de får hjelp når de trenger det, og at de opplever trygghet i eget hjem.

For å nå disse målene, ble det lagt opp til at ansatte i tjenestene skulle få økt kunnskap om miljørettet arbeid og hverdagsmestring – for å kunne utarbeide planer og legge til rette for økt brukermedvirkning, selvbestemmelse og mindre bruk av tvang og makt. Et poeng var også å skape et inspirerende fagmiljø og kunne tilby attraktive fagstillinger. Videre skulle arbeidet være forankret i ledergruppene, og det skulle bli tatt inn i lokale planverk.

Skalstad forteller at de tre kommunene ønsket å ha med spesialisthelsetjenesten i arbeidet. I prosjektgruppen ble derfor SUA (Seksjon for utviklingshemming og autisme) og Glenne regionale senter for autisme invitert med.

– Vi ønsket også å tydeliggjøre at det er ulike krav til hvilken kunnskap det forventes at ansatte har og at det er forskjell på hva de må kunne.

Kursing og workshops
For å nå målene som var staket ut, gjennomførte de tre kommunene en omfattende kompetansesatsing. Det første året ble det samlet et nettverk av ressurspersoner på rundt 20 personer. De var aktive gjennom hele prosjektet. Det ble laget et eget undervisnings- og kompetanseopplegg for medarbeiderne.

Det andre året ble det laget en kursrekke og flere workshops. Prosjektgruppen ønsket å motvirke det som ofte skjer når medarbeidere blir sendt på kurs. De blir motivert og inspirert på kurset, men så skjer det ingenting når de kommer tilbake på arbeidsplassen. Skalstad tror det har vært avgjørende at flere fra hver arbeidsplass deltok på de samme kursene og at det dermed var mange som fikk inspirasjon og samme kunnskap. Det var også viktig at lederne ble involvert og fulgte opp i etterkant av kursene.

– Alle deltakerne fikk i tillegg i oppgave å tenke ut én ting som inspirerte dem, og som de ønsket å ta tilbake og jobbe med videre i forhold til en spesiell tjenestemottaker hos dem. Dette skulle de sende en epost til lederen om, forteller Skalstad.

Flere ulike temaer, som skulle dekke det behovet som tjenestene har, ble tatt opp gjennom kursrekken. Deltakerne på workshopene skulle etter kursingen jobbe målrettet i avdelingene sammen med en tjenestemottaker. Hele veien var det krav om at de skulle produsere, dokumentere og legge frem resultater for prosjektgruppen. Det ble videre gjennomført en større undersøkelse i regi av Glenne regionale senter.

– Det var kjempespennende, men vi så også at det ikke var noen dans på roser for alle deltakerne. Det er veldig mange utfordringer ved å jobbe målrettet. Blant annet må det settes av tid til planlegging, gjennomføring og evaluering, noe flere opplevde som utfordrende i en hektisk hverdag.

Underveis ble det også gjort noen fokusgruppeintervjuer for å få tilbakemelding på hvordan tjenestemottakerne så igjen innsatsen i hverdagen sin. Var det mulig å se om arbeidet og fokuset hadde gjort en forskjell i hvert fall for noen? Undersøkelsen indikerte at kommunene var på rett vei.

Videreføring av prosjektet
Ifølge rapporten for prosjektet viser undersøkelser, kvalitative intervjuer og tilbakemeldinger fra avdelingsledere og ressurspersoner at prosjektet i store trekk har lykkes med å styrke kompetansen og fokuset på fag i tjenestene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Prosjektet har hatt positiv overføringsverdi inn i «nye» Drammen kommune. Rekken med workshops om målrettet miljøarbeid blir for eksempel nå kjørt på nytt i den nye storkommunen. Ikke minst er tjenestene etter sammenslåing blitt kjent på en mye bedre måte som en følge av at de tre gamle kommunene hadde startet dette arbeidet i så god tid og allerede hadde etablert et godt samarbeid.

– Til tross for at koronaen brøt ut like etter sammenslåingen, så vi at ressurspersonene fra prosjektet kunne fortelle om en helt annen stemning i gruppene når de deltok på de samme kursene som andre på samme avdeling. Det var mye mer snakk om fag og ikke så mye om hva de hadde gjort i helgen. De andre syntes det var morsomt når ressurspersonene kunne utfordre dem med faglige spørsmål, bemerker Skalstad.

Noe av det viktigste med prosjektet har vært hvordan en kan få tjenestemottakerne til å få mer innflytelse i sitt eget liv gjennom påvirke og innvirke mer. Dette er blitt videreført i «nye» Drammen kommune blant annet gjennom pilotprosjektet livsfortellingsarbeid.