Se for deg at du står i køen til kassen på matbutikken. Køen er lang, og du har dårlig tid. Etter hvert ser du en butikkansatt komme fra et annet sted i butikken og er på vei for å åpne en kasse til. Personen foran er på vei til å legge varer på rullebåndet, og du begynner å bevege deg mot den kassen som er i ferd med å åpne. Før du rekker å komme bort har to som står bak deg i køen gått foran i den nye kassen. Du tenker "Hva? De egoistiske tullingene?".

Et annet scenario som småbarnsforelder: Hver kveld når du skal pusse tennene på barnet, så begynner barnet å «tulle» ved å riste på hodet, lukke munnen og løpe unna. Du må overtale, løpe etter eller kile barnet for å få det til å åpne munnen. Dette fører til at tannpussen tar mye lengre tid og det blir mindre tid til å lese bok og ha en trivelig leggestund. Hvorfor blir det alltid sånn? Er barnet «vanskelig»?

Har du vært i lignende situasjoner og begynt å tenke «hvorfor»? Da er du i oppstarten av en funksjonell analyse. Funksjonelle analyser av atferd ble først introdusert av den amerikanske psykologen B.F. Skinner, og handler i stor grad om å undersøke miljøet der atferden oppstår, både før og etter atferden (Torve & Eng, 2025, s. 44). Det kan være lett å gå i «fella» og konkludere at køsnikerne er egoistiske og barnet vanskelig, men har man egentlig funnet ut av noe? Når man bruker slike oppsummerende merkelapper (egoistisk, vanskelig) kan dette bli noe man tillegger som en egenskap ved personen, og man konkluderer med at personen «bare er sånn». Ved å rette blikket mot omstendighetene rundt atferden og bruke funksjonelle analyser, reduserer man sjansen for å gå i denne fella, som i overskriften til Friman (2021): There is no such thing as a bad boy: The Circumstances View of problem behavior.

Funksjonelle analyser har siden 1950-tallet hatt en sentral plass i kartlegging og forståelse av utfordrende atferd. Metoden brukes blant annet for å identifisere miljømessige forhold som kan bidra til å utvikle funksjonsbaserte og individuelt tilpassede tiltak (Torve & Eng, 2025). I denne artikkelen vil vi gjennomgå funksjonelle analyser og viktigheten av å ha kunnskap om og bruke det i hverdagsutfordringer, det være seg i tjenesteapparatet, familielivet, skolehverdagen, fengsel eller andre relevante arenaer. Spesielt det å vurdere situasjoner med å dele de opp i Foranledning, Atferd og Konsekvens (heretter FAK) mener vi er svært nyttig for alle som jobber med personer med utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser.

Rasjonale og anbefalinger for bruk av funksjonelle analyser
Forskning viser at eksperimentelle funksjonelle analyser ofte identifiserer én eller flere funksjoner som opprettholder utfordrende atferd. Funksjoner som ofte har vist seg å opprettholde utfordrende atferd er: tilgang til oppmerksomhet, unngåelse eller unnslippelse av krav, tilgang til materielle goder, sansemessige stimuli og til slutt bestemme hva andre skal gjøre (se tabell 1). Funksjonene kan være isolerte, det vil si at det bare er én funksjon som opprettholder utfordrende atferd, selv om nyere forskning viser flere studier hvor man som oftest avdekker flere funksjoner som opprettholder utfordrende atferd (Carr & Durand, 1985; Petscher et al., 2009; Tiger et al., 2008). Kunnskapsbanken til NAKU har allerede gode ressurser på viktigheten av å jobbe kunnskapsbasert, og å benytte funksjonelle analyser vil være i tråd med dette.

Tabell 1. En forklaring på grunnleggende begreper innen atferdsanalyse. (Red.anm.: Tabellen tar for seg begrepene unngåelse/unnslippelse, oppmerksomhet, tilgang på materielle goder eller aktiviteter, sensoriske eller det å bestemme over andre som funksjoner til atferd. Videre forklares de ulike forsterkningsprosessene postitiv og negativ forsterkning og sosial og automatsik forsterkning isolert eller i kombinasjon. Det vises til eksempler på dette. Et eksempel er at en atferd kan ha som funkjson å unngå å gjøre oppgaver og det å slippe å snakke med enkelte personer, noe som kalles negativ sosial forsterkning dersom dette øker forekomst av atferden. Et annet eksempel dreier seg om å klikke på en penn eller selvskade for å regulere egne følelser, og som ikke involverer hverken oppmerksomhet eller tilgang til goder. Dette beskrives som automatisk forsterket. Et tredje eksempel handler om at andre ser på en eller kommer bort til en når atferden forekommer, og at dette i seg kan virke forsterkene. Dette beskrives som positiv sosial forsterkning). Tabellen er hentet fra (Viken & Isaksen, 2026).

Personer med funksjonsnedsettelser har stor variasjon i hva de trenger av bistand i det daglige. Noen behøver hjelp fra de står opp, til de legger seg. Andre kan bare ha behov for få og avgrensede tjenester, som å ivareta økonomi eller kontakt med offentlige instanser. Dette har også stor sammenheng med språklige ferdigheter, både det å forstå, eller å kunne gjøre seg forstått.

Hos noen kan utfordringene bli store, og lede til utfordrende atferd. Prevalensstudier har vist at om lag 5 - 15% av personer med utviklingshemming har en eller annen form for utfordrende atferd (Emerson et al., 2001; Holden & Gitlesen, 2006; NICE, 2015). I Norge er det utarbeidet et eget rundskriv som har til hensikt å begrense bruk av tvang og makt mot personer med utviklingshemming. Av tiltak som foreslås, anbefales det at tiltak man setter i gang tar utgangspunkt i funksjonelle analyser (Helsedirektoratet, 2015), heretter kalt funksjonsbaserte tiltak. I senere tid har det også kommet en nasjonal veileder «Gode helse og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming», den forplikter kommunene i Norge til å jobbe forebyggende for å redusere utfordrende atferd. Veilederen anbefaler også bruk funksjonelle kartlegginger (Helsedirektoratet, 2021). Dette samsvarer både med internasjonale retningslinjer (NICE, 2015), og det digitale oppslagsverket for leger «uptodate.com» (Pivalizza et al., 2026).

I spesialisthelsetjenesten er det utarbeidet behandlingslinjer for utredning og behandling av utfordrende atferd hos barn og unge og for voksne (Regional kompetansetjeneste for habilitering, 2023, 2026) med funksjonsnedsettelser. Begge disse behandlingslinjene anbefaler i likhet med rundskrivet at man bruker funksjonelle analyser før man utprøver tiltak. 

Foranledning
Vi påvirkes av det som skjer rundt oss i miljøet.  Lyd, lukter, taktil berøring/føling, smak (enten alene, eller kombinert) er alle eksempler på stimuli som kan påvirke sannsynligheten for atferden vår (Bergmann & Kodak, 2023). Hvis du hører summing og ser en veps som flyr bort på armen din (foranledning) og stikker deg (konsekvens). Så kan summing og synet av en veps i fremtiden utløse pulsøkning, at du «skvetter til» og andre lignende fryktreflekser. Lyden og synet kan også sette i gang atferd som fører til at lyden og/eller synet av vepsen blir borte (løpe unna, vifte med armene, rope wæææ o.l.). Vi reagerer ikke på alt som skjer rundt oss til enhver tid, men eksempelet med bien viser at vi ofte reagerer på relevante stimuli.                                                                                        

Når man skal kartlegge andres atferd, skal vi lete etter miljømessige variabler som forekommer før, som personen får med seg og som kan påvirke hvor ofte atferden forekommer (Fisher et al., 2011, s. 165). Dette krever at den som skal kartlegge har fått nødvendig opplæring til å være objektiv og beskrivende, og unngår tolkninger av atferd (Isaksen & Viken, 2025, s. 86–87). En god huskeregel på hva som skjer før atferden kan være «hvem, hva og hvor» (Eng, 2023, s. 107), se huskeregler i FAK-skjema (figur 3) for ytterligere tips.

Det er også viktig å påpeke at det ikke bare er variabler i miljøet man skal ta høyde for, men for eksempel også personens tidligere læringshistorie, somatisk historie og diagnoser.

Somatisk utredning for å avklare om det kan være en smertetilstand som har forårsaket økningen, spesielt i tilfeller hvor det er en «brå» økning, eller andre sårbarhetsfaktorer som belastende hendelser, psykiske lidelser, mangelfulle tjenester o.l. er noe som bør være gjennomført før funksjonelle analyser (Regional kompetansetjeneste for habilitering, 2023, 2026).

Atferd
Atferd er rett og slett alt vi gjør, det innebærer alt fra hva vi sier, tenker og føler (Cooper et al., 2020). En forutsetning for godt faglig arbeid handler om at alle de involverte har felles forståelse av hva som er utfordrende, og at derfor beskrivelsene av atferden er konkretisert nøye. En utfordring kan være at man bruker for brede atferdsbeskrivelser, ofte referert som oppsummerende merkelapper (Torve & Eng, 2025). Ett eksempel kan være at man beskriver at en person er veldig irritert. En slik opplysning sier ikke noe om hva man skal observere eller kartlegge. I tillegg kan personalet ha ulik oppfatning i hva man mener med å være irritert, noen sier ingen ting og andre kan skrike. Det kan føre til at man i utredningsarbeidet kartlegger ulikt, som videre kan påvirke vurderinger før igangsettelse av tiltak. Kazdin (2011) beskriver tre forhold man bør ta høyde for når man definerer atferd: 1) objektivitet, ved at atferdsformene må være observerbare for andre. 2) De som skal kartlegge må kunne lese definisjonen å forstå hva man skulle observere. Her vil det i mange tilfeller være nødvendig med opplæring. 3) Det må skilles mellom hva som skal kartlegges, og hva som ikke skal kartlegges. F.eks. skal man kartlegge «skrik», men bare hvis lyden overstiger 80 desibel. Eller at man bare kartlegger selvskading hvis slaget var med knyttet neve, mens man ikke kartlegger klaps mot kinnet med håndflaten. Slag med knyttet neve kan forårsake vesentlig skade mot hodet, derimot vil ikke enkle utløse vesentlig skade.                                                                             

I de tilfellene man jobber med alvorlige atferdsformer som for eksempel selvskading eller angrep rettet mot andre bør man forsøke å avdekke forløperatferd til den alvorlige atferdsformen (se figur 1). Eksempelvis kan en person starte med å se ofte mot personalet, vandre frem og tilbake i leiligheten, starte med å stille det samme spørsmålet gjentatte ganger, slå i veggen, gå nærmere og nærmere personalet og til slutt slå mot ansiktet til personalet. Hvis man merker lignende atferdsmønstre i tilsvarende situasjoner, kan det indikerer forløperatferd. Det vil si at atferden forekommer pålitelig før mer alvorlig atferd. Klarer man å avdekke disse forløperatferdene, kan strategier for hvordan man forebygger igangsettes på mildere atferdsformer. I tillegg kan man etablere tiltak for hvordan man møter forløperatferd, fremfor å vente til den alvorlige atferdsformen oppstår.

For å avdekke forløperatferd kan det være hensiktsmessig å intervjue nærpersoner, observere i miljøet og eventuelt gjennomføre eksperimentelle testbetingelser (Torve & Eng, 2025). I litteraturen er denne metoden ansett som lovende, ved at den kan redusere risiko for skade på personen selv, andre, og/eller materielle gjenstander (Torve & Eng, 2025). 

Figur 1. Figuren viser en beskrivelse av forløperatferd til mer alvorlig atferd. Her er formålet å illustrere en mindre alvorlig atferd som tidligere har vist seg å utvikle seg til en hendelse som kanskje kunne vært stoppet tidligere om man skulle unngått vesentlig skade. Det viser en utvikling i form av en trapp, der det nederste trinnet er grønt, mens det øverste trinnet er rødt. I mellom er det fire andre trinn i lys grønn, lys gul, guloransje og oransje. På hvert trinn står det skrevet en beskrivelse som viser at atferd blir mer intens og alvorlig om man beveger seg fra bunn til topp av trappen (Stirrer på den andre, følger etter den andre, går tett inntil, slår i veggen, kaster noe mot den andre og til slutt slår den andre). Ved siden av trappen er en pil som peker rett opp og som illustrerer at risiko for venentlig skade øker i takt med atefrd beskrevet på trappetrinnene. 

I Norge har Helsedirektoratet (2015)  listet opp seks ulike typer skader (se figur 2). Hver av de ulike kategoriene har tydelige beskrivelser av hva som er vesentlig skade. Eksempler på slike beskrivelser hentet fra rundskrivet kan være fysisk skade på egen person, psykisk skade eller hemming av egen utvikling, sosial fornedring, skade på andre personer, materielle skader på egne eller andres eiendeler:

Figur 2. Figuren viser beskrivelser av seks ulike typer for vesentlige skader. Bildet er laget av KI-verktøyet Copilot med utgangspunkt i Helsedirektoratets rundskriv (2015). Det viser en liste over kategoriene som nevnt i avsnittet over, med tilhørende illustrasjoner. I tillegg viser illustrasjonen eksempler på disse ved 1 Harde slag mot hodet, 2 Ensidig aktivitetsnivå (eks. dataspillingsom står i veien for nødvendig utvikling av andre ferdigheterog deltagelse), 3 Å kle av seg i offentlighet, 4. Truende, krenkende eller skremmende atferd mot andre, 5. Knusing av egen TV, 6. Hærverk på andres bil.

Et vesentlig skille er mellom funksjonell- versus topografisk forståelse av atferd. Topografisk beskrivelse er hvordan atferdsformene ser ut (Cooper et al., 2020). Funksjonell forståelse er hva man oppnår eller unngår ved selve handlingen (Cooper et al., 2020). Et eksempel: personalet spør tjenestemottaker «Vil du være med på tur»? Tjenestemottaker slår med knyttet neve i bordet, og personalet velger å bli inne i leiligheten sammen med tjenestemottaker. Dette er noe som fortsetter å skje når personalet spør om gå på tur. Topografisk forståelse av atferden vil være: slag med knyttet neve i bordet. Funksjonell forståelse av atferden: tjenestemottaker blir værende inne i leiligheten og turen blir ikke gjennomført. Andre topografiske beskrivelser kunne ha vært: «Si nei», riste på hodet, dytte personalet vekk eller gå unna etc.                                  

Konsekvenser
En stadig misoppfattelse er betydningen av konsekvenser, og hvilken sammenheng konsekvenser har knyttet til atferden vi utreder. Mange forbinder konsekvenser som andres reaksjoner på atferd som bryter regler eller lover. Men skjer hele tiden, overalt hvor vi er, og kan være både umiddelbare og langsiktige. Andre konsekvenser er også mer subtile (Schneider, 2012). For eksempel når en elev starter å skrike i et klasserom, kan forklaringen være at han er impulsiv og det er grunnen for hans oppførsel. Med en slik oppfattelse av atferden kan det føre til at vi misoppfatter hvorfor eleven skriker. Det kan være at oppgaven er for vanskelig, og han ønsker ikke å gjøre den. Hvis han slipper å gjennomføre oppgaven vil vi kalle det for negativ forsterkning, ved at ubehaget ved å ikke klare oppgaven opphører. Eksempelet her vil være en umiddelbar konsekvens som gis umiddelbart etter at atferden forekommer. Hvis vi ser mer på langsiktige konsekvenser av atferd vil det være å jobbe mot med målsetninger over tid, som å gå på jobb for å få lønn, leseopplæring for å mestre bedre lesehastighet, øve på gangetabellen eller mestre å gå selvstendig til og fra skole. I mange slike tilfeller vil konsekvensene oppleves som sensoriske, og en form for mestringsfølelse, også kalt automatisk forsterkning. I starten av mange av slike målsetninger er mange avhengig av rikelig med oppmerksomhet eller tilbakemeldinger fra andre personer (også umiddelbare konsekvenser).

Hvis vi ser på sammenvevde FAK-analyser, altså både av personalatferd og atferden til tjenestemottakere (Løkke & Orm, 2022). Kan det være aktuelt å tenke på umiddelbare- versus langsiktige konsekvenser. Ta for eksempel en tjenestemottaker som under morgenstell ofte slår mot personalet, og det fører til at personalet gir personen mer hjelp både under påkledning og under frokosten. For personalet vil en umiddelbar konsekvens være å slippe ubehaget ved at tjenestemottaker slår mot dem. Derimot over tid vil en langsiktig konsekvens være at tjenestemottaker blir avhengig av mer hjelp fra personalet, for å klare å gjennomføre hverdagsaktiviteter.

Det er viktig at vi forstår sammenhenger mellom atferd og konsekvenser når vi gjennomfører FAK-analyser. Derfor vil de fleste hendelser vi kartlegger underveis i miljøarbeid være umiddelbare konsekvenser, som skjer der og da. Derimot kan vi etter en lengre kartlegningsperiode tolke mer hva konsekvensene fører til over tid.

En viktig del av behandling vil derfor være å se om det er behov for mer tilrettelegging i slike situasjoner eller gi mer tilgang på positive forsterkere underveis. Det kan enten være i form av tegnøkonomisystem eller direkte forsterkning. I tillegg kan det være nødvendig å holde tilbake oppmerksomhet eller materielle goder når utfordrende atferd forekommer (ekstinksjon), og får oppmerksomhet/materielle goder når hen ber om det på en adekvat måte eller rett og slett er «rolig» (Rios et al., 2023). Se mer om dette under «funksjonsbasert tiltak».

Ulike typer funksjonelle analyser.
Funksjonelle analyser er en paraplybetegnelse for tre underkategorier: Indirekte funksjonelle kartlegginger, deskriptive funksjonelle analyser og eksperimentelle funksjonelle analyser.

Indirekte funksjonelle kartlegginger.
Måten denne typen kartlegginger gjennomføres på er ved å snakke om atferden, hvilke situasjoner atferden forekommer oftest i, og hva som pleier å skje etterpå (Ingvarsson, 2025, s. 67–68). Åpent intervju, semistrukturerte intervju, sjekklister og standardiserte kartleggingsverktøy benyttes sammen med personen selv og/eller andre nærpersoner som kjenner personen godt (for eksempel pårørende og tjenesteytere). Indirekte funksjonelle kartlegginger er ofte det man begynner med i kartleggingsfasen, og det bør brukes i kombinasjon med en annen metode, eksempelvis deskriptive funksjonelle analyser (Ingvarsson, 2025, s. 68). Et åpent intervju stiller krav ved at personen som intervjuer bør ha god kunnskap om atferdsprinsipper og erfaring for å kunne stille relevante spørsmål, og det er nyttig å intervjue flere nærpersoner (Holden, 2016, s. 92). Det åpne intervjuet gjør det også mulig å stille spørsmål om forhold som påvirker sannsynligheten for atferden som ikke skjer rett før eller etter atferden, som for eksempel søvn, smerter, sult o.l. (Torve & Eng, 2025, s. 53)

Semistrukturerte intervjuer er intervjuskjema med spørsmål. To eksempler på disse er Funksjonell Analyse Intervju eller Functional Assessment Interview Form (FAI) (O’Neill et al., 1997) eller Open-Ended Functional Assessment Interview (OEFAI) (Hanley, 2012).                                                                                                                                          Standardiserte spørreskjemaer har ofte svaralternativer i en Likert-skala. I Questions About Behavioral Function (QABF) er det for eksempel 25 spørsmål hvor med 4-punkt Likertskala som går fra Ikke aktuell, 0 = aldri, 1 = sjelden, 2 = av og til og 3 = ofte). Spørreskjemaet har fem kategorier av mulig funksjon (oppmerksomhet, flukt, fysisk ubehag, sensorisk og materielle goder). Når man har svart på alle spørsmålene, så skårer man ut og det kan dannes en hypotese for hvilken kategori som er funksjonen til atferden (Torve & Eng, 2025, s. 54).

Deskriptive funksjonelle analyser.
Deskriptive funksjonelle analyser innebærer å observere personen der hen vanligvis oppholder seg, og hensikten er å se etter relevante hendelser i miljøet som skjer nært i tid til atferden (Holden, 2013). Observasjoner sammenfattes ofte ved hjelp av skjemaer som FAK/ABC-skjema, Scatter plot eller atferdslogger ((Viken, 2018). Merk at hvis man skal bruke disse skjemaene må man ha opplæring først, for det er viktig å ha gode observasjons- og registreringsferdigheter (Bertelsen et al., 2013; Cooper et al., 2020). Som tidligere nevnt så er det viktig å være objektiv når man observerer andre. Dette innebærer å bare beskrive det vi ser/lukter/hører/kjenner, og ikke fortolke eller anta noe om hvordan personen har det (Isaksen & Viken, 2025). Vi kan ikke vite om Christoffer har det gøy når han sitter foran pc-en med hodetelefoner på om vi bare ser det. Det kan godt hende han sitter med selvangivelsen (noe som er alt annet enn gøy).

Figur 3. Et eksempel på bruk av atferdslogg.

Atferdslogger kan oppsummeres og gi informasjon om hvilke miljøfaktorer som kan opprettholdende utfordrende atferd. I eksempelet overfor ser man at tidsperioden som er markert blått (indikerer alenetid) har alle tidsrommene forekomster av angrep mot andre (se figur 4 – sammenligne alenetid mot samvær med andre).

Figur 4. Illustrerer hvordan atferdslogg man kan brukes for å sammenligne kartleggingen på forskjellige måter. Grafen til venstre viser en total oppsummering av angrep i løpet av dagen ved hjelp av et søylediagram hver dag i uka. Det fremkommer variasjoner i antall angrep de ulike dagene. Grafen til høyre sammenligner betingelsene med tilgang på personal versus alenetid i prosent.  

FAK-skjema.
Bokstavene i FAK står for Foranledning, Atferd og Konsekvens (Holden, 2013). Skjemaet er tredelt med egne kategorier forforanledning, atferd og konsekvens, og i skjemaet fyller man ut hendelser som skjer rett før i kategorien foranledning, og rett etter atferden i kategorien konsekvens. I kartleggingsbanken til SOR ligger det et eksempel på et åpent FAK-skjema, som du finner ved å trykke her. Det finnes forskjellige varianter av skjemaet, som for eksempel at sted, tjenesteyters initialer o.l. fylles ut ovenfor FAK-kategoriene. FAK-skjemaet er et av skjemaene som brukes mest for å kartlegge årsaker til utfordrende atferd av tjenesteytere i Norge (Torve et al., 2023). Dette skjemaet kan være nyttig å bruke når vi leter etter relevante, og av og til «spesielle» hendelser som skjer nært i tid (Borrero et al., 2004; Fisher et al., 2011; Sloman, 2010).

Figur 5. Eksempel på et åpent FAK-skjema med huskeregler (Eng, 2023). Dette skjemaet viser en matrise med åpne rubrikker for å føre inn beskrivelse av foranledning, atferd og konsekvens. I tillegg er det en tekstboks under disse rubrikkene med tekst som skal fungere som huskeregler for den som skal fylle ut. Disse er eksempelvis 1) Hvem, hva, hvor og når i foranledningen, 2) Nøytral beskrivelse av atferd uten antagelse om funksjon eller med merkelapper som "Er irritert", "blir sint", "utagerer", eller lignende, 3) Objektivitet og relevant informasjon, samt 4) Dersom det benyttes flere "FAK" (kjedet analyse), vil konsekvens i den første føres opp som foranledning til den neste osv.  

Forskningen på om FAK-skjema alene avdekker funksjonen til utfordrende atferd er ikke så sterk (Hall, 2005; Tarbox et al., 2009; Thompson & Iwata, 2007), men det er mer oppløftende resultater når det brukes i kombinasjon med for eksempel indirekte funksjonelle kartlegginger (Sloman, 2010). Vår erfaring er at opplæring i å fylle ut FAK-skjema kan være en god måte å bedre tjenesteyternes evne til å reflektere over egen praksis og hvordan den kan påvirke tjenestemottakerens atferd.

Eksperimentelle funksjonelle analyser.
Eksperimentelle funksjonelle analyser er en metode hvor det settes opp testbetingelser for å vurdere om den utfordrende atferden forekommer oftere under en testbetingelse enn andre (Torve & Eng, 2025). Testbetingelsene er basert på de ulike funksjonene til utfordrende atferd. Om atferden forekommer oftere når personen får oppmerksomhet rett etter atferden (oppmerksomhetsbetingelsen) enn de andre, så har man en hypotese om at atferden iallfall er delvis oppretthold av oppmerksomhet (Torve & Eng, 2025). Denne metoden regnes som gullstandard innen forskning, men er mindre brukt i praksis, både i USA (Oliver et al., 2015; Roscoe et al., 2015) og Norge (Torve et al., 2023). Gjennomføringen krever godt opplært personale og eksperter og lovverk som begrenser bruk i Norge bør det stå noe om.

Funksjonsbaserte tiltak
Funksjonsbaserte tiltak handler om at man skreddersyr tiltak med utgangspunkt i vurderinger som er gjort utfra funksjonelle analyser. Hanley (2012, s. 55) understreker en humanistisk side av funksjonelle analyser når vi spør personen selv, eller nærpersoner, hvorfor hen fremviser utfordrende atferd før vi utformer tiltak: «Jeg vet ikke hvorfor du oppfører deg på denne uvanlige måten, men jeg skal bruke litt tid for å finne ut hvorfor og bruke disse faktorene i forsøk på å endre atferden» (Hanley, 2012, s. 55)  Det finnes flere strategier for hvordan man kan gjennomføre slike tiltak, som: 1) ta utgangspunkt i motivasjonelle forhold, 2) endre på foranledninger som tidligere har økt sannsynligheten for utfordrende atferd eller 3) endre på konsekvenser som etterfølger atferden (Torve & Larsen, 2026).

Man kan skille mellom aktive- og passive metoder ved valg av tiltak (Holden, 2016). Det handler om at man bør ta hensyn til kulturelle forhold, alder, hvilken setting tiltaket skal foregå og ikke minst ressurser (Rios et al., 2023). Aktive behandlingsmetoder handler om at personen selv må tilegne seg nye ferdigheter, eller avstå fra noe, i tillegg kan man også måtte utsette seg for noe som oppleves som ubehagelig (gradvis tilvenning). Derimot er passive behandlingsmetoder det motsatte. Tiltakene gjelder i hovedsak å tilrettelegge mer i miljøet, i den hensikt å endre motivasjonen som forårsaker utfordrende atferd. Det stilles heller ingen krav til at personen må tilegne seg nye ferdigheter (Holden, 2016).

1) Ta utgangspunkt i motivasjonelle forhold.
Til det første eksempelet ble det gjennomført en studie av Torve og Glorud (2023) hvor en kvinne med Charge syndrom hadde vanskelig med innsovning, og selvskadet ofte for å få personalet tilbake i egen leilighet. Funksjonelle vurderinger antydet at atferden var opprettholdt av oppmerksomhet/reaksjoner gitt fra personalet. I den sammenheng forsøkte man å dempes hennes behov for å få oppmerksomhet med selvskading. I baselinefasen selvskadet hun i gjennomsnitt hvert 18 minutt, som førte til at man forsøkte en passiv metode ved at personalet oppsøkte henne oftere og mer regelmessig til hun sovnet (også kalt non-kontingent forsterkning). De forsøkte med faste intervaller på hvert niende minutt, og selvskading ble redusert med 68 %.

2) Endre på foranledninger som tidligere har økt sannsynligheten for utfordrende atferd.
I en annen studie fra Torve et al. (2026) viste en kvinne med moderat utviklingshemming motstand mot å ta imot hjelp og tillate personalet å være inne i hennes egen leilighet. Funksjonelle vurderinger førte til en hypotese om at atferden var flerfunksjonell, både unngåelse fra personalet og tilgang til materielle goder i form av å bruke Ipad alene. Tiltaket som ble satt i gang var en aktiv metode med bruk av atferdsavtale i kombinasjon med tegnøkonomi. Hvor brukermedvirkning ble vektlagt i stor grad, eksempelvis ved utforming av hvilke handlinger som skulle gjelde for avtalen. Resultatene viste at etter igangsettelse av tiltak økte tilstedeværelse av personalet fra 20,5- til 78,5%. Oppfølgingsdata 15 uker etterpå viste at tilstedeværelse hadde fortsatt økt til 88,75%.

3) Endre på konsekvenser som etterfølger atferden.
Innen denne kategorien har man ofte planlagt hvordan man møter utfordrende atferd, og samtidig har en strategi for hvordan man etablerer alternativt eller uforenlig atferd. Førstnevnte kalles differensiell forsterkning av annen atferd (DRA) og andre eksemplet vil være differensiell forsterkning av uforenlig atferd (Rios et al., 2023). Hensikten er at man systematisk forsterker ønskede handlinger, eksempelvis at tjenestemottaker må ringe på døren til personalet for å få hjelp, istedenfor for å skrike i sin egen leilighet til personalet kommer. En variant av DRA er «funksjonell kommunikasjonstrening» hvor man etablerer andre kommunikasjonsferdigheter som erstatning for utfordrende atferd (Rios et al., 2023). I tillegg må man planlegge for hvordan man ekstingvere utfordrende atferd. Et eksempel kan være at lærer bare gir tilgang på pause når barnet leverer ett bilde av pausekort (eller hadde vist tegn på pause, si «pause», blunke med øynene, trykker på Ipad for pause symbol osv) i en undervisnings økt, samtidig som man ikke gir ikke tilgang på pause når barnet skriker eller kaster gjenstander i klasserommet (ekstinksjon). Hvis den utfordrende atferden er for alvorlig, eksempelvis ved selvskading som hodedunking, må man vurdere om ekstinksjon er aktuelt, grunnet fare for skader. Avbruddskriterier er derfor avgjørende å utarbeide før tiltak blir igangsatt (Torve & Eng, 2025).