Det er den dagen i slutten av april da snøen igjen legger seg som et teppe over Østlandet, biler med sommerdekk står på kryss og tvers og taxikøene er uendelig lange. På Galleri Unika er det bare Marthe som har kommet seg på jobb, hun har hele verkstedet for seg selv. Akkurat denne dagen har en ny virksomhet i kommunen fått navn: HEVD, Hva Er Viktig for Deg. Etisk refleksjon er en av de viktigste bærebjelkene i HEVD.

Våke over, ikke overvåking
– I Asker er det store omveltninger innenfor tjenestene til innbyggere med nedsatt funksjonsevne, forteller Irén Westrum.
Hun er en av tre rådgivere i FOU-enheten for all kompetanse i omsorgssektoren i Asker kommune. Westrum har en master i helseinformatikk og har jobbet som vernepleier siden 1996. Tidligere var hun rådgiver for kompetanseheving med bruk av tvang og makt som spesialområde.
Strategi 2020 er en prosess som har pågått gjennom to år og dreier seg om å skape en helhet med både fritid, jobb og bolig. Strategien legger opp til mer brukermedvirkning og større deltakelse fra pårørende.
– Tidlig innsats gir mindre behov for tvang og makt, slår Westrum fast.
– Vi har dessuten tro på velferdsteknologi som smarthus, smarttelefon og smart nettbrett for å styre hverdagen. I tillegg vil GPS-sporing kunne gi mange brukere mer frihet og privatliv.
Det handler også om hvem som kan bo uten nattevakt, og hvordan vi kan ta i bruk ny teknologi slik at de blir mer selvstendige.
Asker kommune kjøper nå en digital plattform, med digitale trygghetsalarmer, der man kan kople på andre ting etter hvert. Slik kan for eksempel de som trenger en påminning om å pusse tennene, få det. Det er ikke overvåking, men å våke over.

Lære av hverandre
Samhandlingsreformen setter krav til større effektivitet og bedre utnytting av kompetansen. For 13 år siden omorganiserte Asker kommune og etablerte fagteamet FOKUS (fag- og kompetanseutnyttelse sammen). Alle ansatte med en bachelor og fagansvar innen barnevern, pedagogikk, sykepleie og vernepleie – møttes en gang i måneden der de drøftet vanskelige saker, hjalp og støttet hverandre og hadde felles kurs. Det er alltid noen andre som har vært borte i lignende saker, og det er derfor viktig å utveksle kunnskap og erfaring.
– Det er en vekker å høre hva andre tenker, selv om man ikke kommer fram til noen konkret løsning. Disse samlingene har vi fortsatt med. I tillegg arrangerer vi det interne grunnkurset «Blanda drops og fylt blanding» for alle ufaglærte, særlig med tema tvang og makt, målrettet miljøarbeid og kartleggingsverktøy.

Nettverk
– Vi fyller opp stillingene med alle typer bachelorutdannelser. Det er viktig med riktig fagkunnskap, og viktig med tverrfaglige grupper. Ambulerende, spesialiserte team kan gå inn i enkelttilfeller der det er behov for dem.

Miljøterapeutnettverket har samlinger seks ganger i året. Det har vært en ubetinget suksess. Denne yrkesgruppen jobber mye alene. Hva gjør man når en bruker ikke vil stå opp om morgenen? Det er alltid noen andre som har vært oppe i det samme, og som har gode erfaringer å dele.
Målet med nettverket er å dele erfaringer og øke kunnskap og bevissthet ved målrettet miljøarbeid, forebygging og bruk av tvang og makt. Internkurs har vært en suksess, mange forteller om aha-opplevelser. Men det er vanskelig og tidkrevende å måle effekten.
– I tillegg henter vi inn ekstern kompetanse når vi trenger det, fra Regionsenteret for utviklingshemming og autisme, og ROP-klinikken (rus og psykisk lidelse). 

Systematisk, etisk refleksjon
ETHOS, etikkarbeid i helse og omsorg, er et prioritert prosjekt i Asker kommune.
– Etisk refleksjon er en av grunnpilarene i arbeidet vårt, og vi holder seksdagerskurs innenfor et område som tidligere bare var et ord. Modellen har vi hentet fra Senter for medisinsk etikk (SME), og vi har vært med på å utforme et refleksjonshefte for KS med ulike dilemmaer.

Et eksempel på dilemma innenfor § 9 i helse- og omsorgstjenesteloven er regulering av mat og drikke. En bruker vil gjerne drikke cola hver dag. Pårørende ønsker ikke at brukeren skal få lov til det, bare på lørdager. Hvem skal vi være lojale mot? SME-modellen skisserer noen alternativer. Skal vi veilede brukeren til å drikke mindre? Skal vi la han/hun få kjøpe cola hver dag og satse på at hun går lei? 

De rette folkene
Det er stor gjennomtrekk i tjenesten. Men vi vet at de som opplever jobben her som spennende og motiverende, og som brenner for faget, blir værende. Derfor er det viktig at vi legger til rette for at ansatte utvikler en team-følelse og ønsker å lære mer. Det som trengs er gode folk og god nok tid.
– Vi kartlegger og bruker aktivt interessefeltene til hver enkelt, som musikk og friluftsliv. Det er også et mål å finne ut hvordan man skal få flere inn i 100 prosent stilling, og få dem til å føle at de er ansatt i en kommune, ikke på et fysisk sted, forteller Westrum.

Det er mangel på vernepleiere. De vil heller jobbe i psykiatri og kriminalomsorg, i følge Westrum.
– Så vi ønsker oss alltid flere fagfolk. Samtidig arbeider vi målrettet med å utnytte alle bedre, blant annet ved å gi terapeutene mer ansvar. Vi arrangerer kurs for ufaglærte og deltidsansatte gjennom veilederen.no, i emner som taushetsplikt og bruk av tvang og makt. Det ligger dessuten mange gode artikler i kunnskapsbanken til NAKU, som er en fin fagressurs.

Medarbeiderskap er viktig i HEVD, det vil si at hver enkelt blir oppfordret til å ta større ansvar for egen kompetanse.
– Dette må vi få et enda bedre system på, sette av tid i arbeidstiden og loggføre dette.
Vi har jobbet mye med dokumentasjon og elektroniske pasientjournaler. Det tar mye tid.

De mest utfordrende
Vi skulle egentlig besøke Bergmarksetra, en bolig for brukere med mye utfordrende adferd. Men fordi vinteren gjør sine siste krampetrekninger, møtes vi i sentrum mens snøen fortsetter å lave ned.

Westrum forteller at alle ansatte blir kurset i vergeteknikker fra Verge AS. Å ha kunnskap om vergeteknikker fører til mindre bruk av tvang og makt, og tjenesteytere blir roligere og tryggere i miljøet med denne kunnskapen.
- I tillegg har vi fokus på at det er nok kompetanse, slik at vi kan jobbe forebyggende. Utgangspunktet skal hele tiden være hva beboerne mestrer.

Bergmarksetra er også et ressurssenter for utfordrende adferd. Av de åtte beboerne, bor tre i egne hus, to deler et hus og tre bor i bofellesskap. Det er ca. 100 ansatte fordelt på 50 årsverk. Dagsplaner og adferdsavtaler er forebyggende verktøy.
– Ansatte setter miljøtiltak ut i praksis med direkte veiledning fra miljøterapeuter og fagkonsulenter, i tillegg har vi til sammen 14 workshops i året. Det er viktig å forklare alle nytilsatte hvorfor det skal være slik, og at de forstår hvorfor, forteller fagkonsulent Sandra Evensen Woldseth, som arbeider med opplæring på individnivå.
– Kunnskapsbanken til NAKU er ganske ny for oss, og er fin å bruke som sjekkliste for utdanning. Vi plukker ut artikler og bruker dem systematisk, mange har fått noen aha-opplevelser gjennom artiklene der, de er et bra supplement, forteller hun.

Hverdagstvang
Fylkesmannen påpekte etter revisjon for to år siden at det var lite systematikk over ulike brukere med vedtak etter helse- og omsorgstjenestens § 9, altså vedtak om bruk av tvang og makt. Asker kommune nedsatte en egen kapittel 9-gruppe som nå tar i mot nye brukere og kartlegger eventuelle behov.
– Vi har også gått igjennom alle gamle og nye vedtak, og har en god oversikt nå. Det er bra at noen kommer inn utenfra og ser på hva vi gjør, slik at vi kan bli bedre, sier Woldseth.

Det er viktig å forstå hva kapittel 9 egentlig innebærer. For eksempel låsing av felleskjøkken. Er dette bare omsorg eller er det maktbruk? Jo, når du hindrer noen å bruke sitt eget kjøkken, kommer tiltaket under kapittel 9. Brukerne skal ha tilgang til alt som vi andre har tilgang til.
Dette er et typisk dilemma som gir grunnlag for refleksjon. Vi kaller det hverdagstvang.

Et annet dilemma er hvor mye vergen eller pårørende skal få vite. Når en bruker forteller oss at han har vært på fest i helga, men ber oss om ikke å fortelle det til mor – hva gjør vi da? Vi har taushetsplikt. Vi må heller ikke bryte tilliten, hverken til brukeren eller de pårørende.
– Men det viktigste er å reflektere over hvem vi jobber for, understreker Westrum. Vi har også brukt grepet med etisk refleksjon med pårørende, og det vil vi fortsette med. Både brukere, pårørende og ansatte trenger å reflektere.

Ansvar for egen læring
– Vi går gjennom et paradigmeskifte nå, forteller virksomhetsleder Anne Cathrine Garder. Hun er leder for den nye virksomheten, og har ansvaret for den overordnede strategien.
– Vi har kartlagt kompetansen hos alle som jobber i boligene, og alle ansatte registrerer fortløpende ny kompetanse i OBISOFT. Da ser vi gapene, om vi mangler vernepleiere eller sykepleiere. Det blir stadig flere eldre brukere med mange diagnoser. Det er dessuten stor sjanse for at mange utvikler psykiske lidelser, vi ser flere nervopsykiatriske diagnoser, som ADHD og Aspergers syndrom.
– Vi bruker alt for mye penger på kjøp av plasser utenfor kommunen, legger Garder til.
– Nå satser vi på å tilegne oss nødvendig kompetanse selv og føre disse brukerne tilbake. Det ligger store fordeler i å drifte og skaffe den kompetansen vi trenger selv. Da må vi bygge spisskompetanse og skape enda bedre fagmiljøer.

Kommunen legger godt til rette for at godt voksne medarbeidere kan ta fagbrev som helsefagarbeidere, forteller Garder. Hun understreker hvor viktig det er at de har tid til å jobbe målrettet, til å måle effekten av internopplæringen.
– Vi må ha oversikt over hvem som har lært hva, hvilke kurs de har gått og hva hver enkelt skal kunne når det gjelder avvik – små avvik kan ha store følger.

Terapeutene har en kontordag i uka. Det er travelt, men viktig.

Tverrpolitisk enighet
Helhetlig boligkjede er et annet begrep Asker kommune arbeider med. Hva passer best; leilighet eller bofellesskap? Alle brukerne blir eldre og behovet endrer seg med alderen.
Kommunen har også to boliger der foreldrene har gått sammen og bygd. – Vi yter tjenestene. Det er et sårbart system dersom de pårørende blir uenige, men vi har stort sett landet uenigheter gjennom samtaler og foreldremøter. Dette er ressurssterke foreldre, understreker Westrum.

Ordfører Lene Conradi i Asker bekrefter at den politisk vedtatte temaplanen for tjenesteutvikling til mennesker med nedsatt funksjonsevne er kommunens viktigste dokument og verktøy i arbeidet.
– Vi jobber i et godt spor knyttet opp mot NOU 2016:17 På lik linje – åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Her har vi blant annet en politisk vedtatt dekningsgrad for omsorgsboliger på 89 % for brukere over 18 år. Det politiske miljøet på tvers av alle partier har vært pådrivere for å sette kvalitet i tjenestene og god fagkompetanse høyt på dagsorden. Vi satser stort på boliger for utviklingshemmede og har på dette området et godt samarbeid med private aktører for å nå målene vi har satt. Vi jobber aktivt, politisk og administrativt, for å sikre et samordnet og helhetlig tilbud – både når det gjelder tjenesteutvikling og tjenestekvalitet. Det skal være én dør inn, noe som innebærer en koordinert innsats fra en rekke virksomheter som brukertorget og barne- og familieenheten, forteller Conradi.