Den totale forekomsten av Down syndrom blant alle svangerskap (levendefødte, dødfødte og avbrutte svangerskap) varierer relativt lite mellom de europeiske landene. Det viser EUROCAT som er et europeisk felleskap som har samlet data om medfødte misdannelser siden 1974. Andelen levendefødte barn med Down syndrom varierte imidlertid mer. I Irland og på Malta ble rundt 20 av 10 000 levendefødte diagnostisert med Downs syndrom. De fleste andre land i hadde en forekomst på rundt 7–8 per 10 000, mens Norge lå på omtrent 12 av 10 000. Du kan lese mer om antallet personer med Down syndrom på nettsiden til Folkehelseinstituttet. 

MEDISINSK HJELP TIL MENNESKER MED DOWN SYNDROM
Selv om Down syndrom på ingen måte er en sykdom innebærer det en rekke patologiske prosesser som er mer vanlige hos mennesker med denne typen utviklingshemming enn andre. Dette gjør at mennesker med Down syndrom blir nødt til å være i regelmessig, og noen ganger intensiv, kontakt med helsepersonell. Vanlige helsemessige utfordringer er hjerteproblemer, synshemninger, lavt stoffskifte, hofteutglidning og problemer med å ta til seg næring. Du kan lese mer om helse og sykdom hos voksne med Down syndrom på denne siden til Tidsskriftet den norske Legeforeningen. 

Spedbarnsstadiet
Etter at de umiddelbare helsemessige tilstandene er kartlagt og barnet er tatt med hjem er det viktig at den medisinske oppfølgingen fortsetter inn i det første året. Denne oppfølgingen innebærer å overvåke, evt. korrigere for helseproblemer som eksempelvis hørsels- og synshemninger. Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge i ved Oslo Universitetssykehus har utarbeidet egne retningslinjer for oppfølging av barn og unge med Down Syndrom.