Bilde: Lillian Ringstad og Britt Bendiksen.

Av Otto von Münchow

Nordreisa har jobbet bevisst og systematisk med å innføre nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Britt Bendiksen, virksomhetsleder for omsorgsboliger i Nordreisa, og Lillian Ringstad, vernepleier 1 i Muoniovegen omsorgsbolig, understreker at veilederen er stor og omfattende. Det er fremdeles mye å jobbe videre med.

Bendiksen opplever at den har vært et etterlengtet verktøy til bruk i det praktiske arbeidet, ikke minst for å kunne synliggjøre ressursbehov og behov for kompetanse i tjenesten til personer med utviklingshemming. Kommunen, og spesielt Muoniovegen omsorgsboliger, har brukt mye tid for å få etablert god praksis.

– Det begynte med at vi etterlyste kursing om lovverket rundt bruk av tvang overfor utviklingshemmede. Vi opplevde at vi trengte påfyll for å ivareta deres rettssikkerhet, forteller hun.

Dette førte til at Nordreisa kommune ble med i et læringsnettverk mellom flere kommuner i Troms. Nettverket ble startet opp av USHT, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms og Finnmark (Troms). Oppstart var høsten 2020, og arbeidet i nettverket pågikk over ett år.

Bedre overblikk
I løpet av året var det fire samlinger med mellomarbeid og veiledning, noe som bidro til å heve personalgruppens kompetanse ifølge Bendiksen.

– Vi jobbet godt mellom samlingene, forteller hun.

Fra høsten 2021 var en gruppe fra omsorgsboligen i Nordreisa med på et nytt læringsnettverk, denne gangen om ernæring. Også dette nettverket gikk over ett år.

– Det vi lærte i disse læringsnettverkene, var en medvirkende årsak til den gode jobben som ble gjort med å innføre veilederen, sier Bendiksen.

Ved Muoniovegen omsorgsboliger så de seg ut én beboer som de først hadde fokus på, for så senere å kunne spre arbeidet videre til de andre beboerne. Resultatet var at avdelingen begynte å jobbe mer systematisk, ikke minst fordi det ble tatt i bruk gode verktøy i miljøarbeidet. Blant annet gikk de i gang med å kartlegge utfordrende atferd.

– Fra tidligere mer å ha synset, jobber vi nå i større grad systematisk. Vi opparbeidet gode metoder, tok blant annet i bruk funksjonell analyse i observasjoner av beboere. Vi fikk et bedre overblikk over hva som skjer i miljøet, forteller Bendiksen.

– Samtidig var det i læringsnettverket mer fokus på dokumentasjon og tillitsskapende arbeid. Det var mange ting som foregikk parallelt.

Stor verdi for det praktiske arbeidet
Omsorgsboligene hadde en gjennomgang av sitt dokumentasjonssystem. Det ble blant annet jobbet metodisk med å få på plass gode tiltaksbeskrivelser i elektronisk pasientjournal, Profil.

Lillian Ringstad skyter inn at spesielt arbeidet med Profil ble løftet veldig etter det første læringsnettverket.

Arbeidet med å innføre veilederen har vært verdifullt i det praktiske arbeidet. Det går på alt fra kompetanseoppbygging over tid, det at avdelingen kunne jobbe mellom samlingene, at de utvekslet erfaring med de andre kommunene i læringsnettverket og dermed fikk se andre muligheter. Ikke minst fikk personalgruppen som deltok, veiledning på helt konkrete ting som de jobber med i hverdagen.

Gjennom deltakelse i læringsnettverk fikk Muoniovegen omsorgsboliger økt oppmerksomhet på beboernes funksjonsnivå, inkludert hvilken forutsetning de har for å forstå valg som blir presentert i hverdagen. Flere beboere har fått utredet sitt kognitive funksjonsnivå i samarbeid med habiliteringsenheten for voksne ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Det har hatt betydning for både samhandling og tilrettelegging av informasjon til den enkelte beboer. 

Aha-opplevelser
– Gjennom hele det første læringsnettverket brukte vi en målperson både til kartlegging og til å utarbeide mål for tiltak. Resultatet var flere positive endringer for personen, men også i miljøet rundt, forteller Ringstad.

Denne beboeren kunne før våkne veldig tidlig på morgenen, det var mye uro rundt personen, og hen var ofte sint på personalet når de kom inn i leiligheten. Ved hjelp av den før nevnte funksjonelle analysen ble personen kartlagt. Da så en at den utfordrende atferden blant annet var knyttet til en felles personaloversikt på en tavle i felleskorridoren. Det var også misforståelser rundt en elektronisk ukeplan til denne beboeren. Videre ble det konstatert at personen sov uforstyrret utover ettermiddagen, noe som førte til dårlig nattesøvn.

– Personaltavla ble uoversiktlig for beboeren fordi hen ville ha kontroll på hvilke personale som var hos de andre beboerne også. Hen ble frustrert da hen ikke klarte å holde oversikten over alle. Den elektroniske ukeplanen skapte frustrasjon fordi den ikke alltid ble oppdatert av personalet. Gjennom kartleggingen fikk vi altså registrert årsaken, bemerker Ringstad.

Bendiksen legger til at den systematiske kartleggingen førte til at personalet ble mer oppmerksom på andre forhold rundt beboeren. De begynte for eksempel å se på medisinering og hvilke bivirkninger som kan følge med. Det ble oppdaget en henvisning til ortoped som det ikke var gjort noe med.

– Vi ble gjort oppmerksom på forhold rundt denne personen da en begynte å registrere og undersøke, konstaterer Bendiksen.

Utfordrende atferd redusert
I dag har beboeren en egen, oppdatert personaloversikt inne i leiligheten sin. Også ukeplanen blir kontinuerlig oppdatert. Det har generelt medført mer ro for beboeren. Videre er en blitt enige om at personalet skal ringe på før de kommer inn i leiligheten. Det viste seg at beboeren tidligere ofte ikke hørte at personalet banket på døra.

Fordi hen ble forstyrret av det som foregikk utenfor vinduet, er det blitt satt opp en vindusfolie som skjermer for utsyn når hen sitter i sofaen. Videre ble det i samråd med lege trappet ned på noen medisiner. Nå får hen også ortopedisk oppfølging. Personalet sørger for, etter avtale med beboeren, at hen ikke sover mer enn 20 minutter middagshvil.

– Som en følge av disse tiltakene så vi at den utfordrende atferden ble redusert med 50 prosent sammenliknet med før tiltakene ble innført, sier Bendiksen.

– Vår konklusjon er at dette har vært veldig bra for beboeren. Arbeidet har gitt personalet flere aha-opplevelser.

Mer engasjert personale
Personalet synes dette er spennende fordi de ser at det skaper positive ringvirkninger. Hele prosessen har ført til en økt bevisstgjøring i personalgruppen. De ser nå bedre sammenhenger, det er blitt klare tiltaksbeskrivelser i Profil, og det er nå rutiner på oppdatering av tiltaksbeskrivelser og dokumentasjon på gjennomføring.

For å samkjøre personalgruppen, har en laget miljøregler som handler om hvordan ansatte skal opptre når de befinner seg i fellesareal, for eksempel under fellesmiddager eller når det drives fysisk aktivitet. Miljøreglene går også på holdninger og for å sørge for å følge det beboerne har lyst til.

– Det er viktig at vi som jobber her, er bevisst på at vi gjerne er forbilder for dem som bor her, sier Bendiksen.

Ved Muoniovegen omsorgsboliger er det videre etablert beboermøter en gang i måneden der beboerne kan ta opp emner som de er interessert i eller temaer som opptar dem. Det er et forum hvor beboere kan være med på å ta avgjørelser og planlegge felles aktiviteter,

Bendiksen peker på at det har vært en omstillingsperiode i avdelingen med nye beboere, ny turnus og endringer i personalgruppen. Det er derfor ikke gitt at de positive endringene bare skyldes innføring av arbeidet med veilederen. Men det at en har jobbet veldig systematisk og implementert mye av kunnskapen fra læringsnettverkene i gruppen har uten tvil hatt en veldig positiv effekt mener hun.

– Utbyttet av det første læringsnettverket har gjort at brukerne har fått økt sin rettssikkerhet. De blir tatt mer med i planer og beslutninger, ​​​og vi jobber mer systematisk i forhold til mange ting i hverdagen deres.

Fokus på ernæring
Også det andre læringsnettverket har gitt økt kompetanse i personalgruppen og har skapt positive endringer i omsorgsboligen. Som Bendiksen poengterer, er ernæring, kosthold og aktivitet også viktige elementer i veilederen. Samtidig ser hun at dette er noe som kan være utfordrende for denne gruppen.

Ringstad skyter inn at også dette arbeidet har skapt engasjement i personalgruppen. Det er blitt et større fokus på ernæring ved Muoniovegen omsorgsboliger slik at ansatte nesten ikke tør å ta med seg kake på jobb bemerker hun.

– Men vi må jo jenke oss litt inn imellom, sier Ringstad og smiler.

Brukermedvirkning
Også for læringsnettverket for ernæring ble det valgt ut en målperson som har litt utfordringer med vekten sin. Beboeren ble kartlagt på hva og hvor mye hen spiste og veide over en periode. Deretter ble det utarbeidet generelle tiltak i samarbeid med målpersonen.

– Vi måtte snakke med beboeren om sunnhet, helse, aktivitet, hva som er lurt å spise og drikke, planlegge handling, skrive handleliste, gå sammen i butikken og ta vare på målpersonens eget initiativ. Vi begynte å handle oftere og mindre for å få ned spisingen mellom måltidene. Det kan være fristende med for mye i kjøkkenskapene, forteller Ringstad.

– Vi laget en plan for aktivitet og kosthold i samarbeid med de fleste beboerne.

Også motivasjonsfaktorer er blitt kartlagt. Noen beboere har valgt klistrelapper med smilefjes når de utfører inngåtte avtaler. Disse kan innløses i småting som kan kjøpes. Videre er det blitt tilrettelagt for fysisk aktivitet ut fra den enkeltes forutsetninger. Bendiksen viser til at det er større fokus på fysisk aktivitet enn tidligere.

– Vi har vært veldig bevisst på brukermedvirkning og at dette er ikke noe vi skal tre nedover hodene på beboerne. Personalet gjør en svært viktig jobb for å motivere til fysisk aktivitet understreker hun.

Les også: Temasider om Helsedirektoratets veileder.