Brukerundersøkelse i Stavanger kommune

Stavanger kommune gjennomføre våren 2025 brukerundersøkelse blant beboerne i de kommunale bofellesskapene. Målsetting med undersøkelsen var å høre hvordan beboerne opplever tjenestene og tilværelsen i boligene. Tidligere har det kun vært gjennomført pårørendeundesøkelser, hvor foreldre og verger har vært de som har svart.

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

29. januar 2026. Sist oppdatert: 29. januar 2026

Bilde 1 generert av KI ved hjelp av Copilot 27.01.2026. (Etter ide av Geir Bloch Johansen). — Den opprinnelige planen var å benytte eksterne konsulenter til å gjennomføre undersøkelsen, men av flere årsaker lot ikke det seg gjøre. Alternativet ble da å gjøre det på egen hånd, hvor en samtidig la opp til å sikre anonymitet og objektivitet. Brukerne var representert gjennom brukerråd, og fikk utlevert intervju og opplegg på forhånd for innspill.

Det ble etablert samarbeid med vernepleierstudenter fra VID vitenskapelige høgskole som gjennomførte intervjuene. -Dette bidrog etter vår vurdering til at både objektivitet og anonymisering ble ivaretatt, forteller rådgiver Geir Johansen. Han utdyper videre at om en søker samarbeid med studenter, bør dette helst være tredje-års studenter fra vernepleierstudiet, men vel så viktig er motivasjon og egnethet. -Det er avgjørende at man har en genuin interesse og forståelse for målgruppen, og at en kan omsette dette i intervjuene, presiserer Johansen.

**Bildet:** Vernepleierstudent Rebecka Svenaeus Aae jobber med brukerundersøkelsen.

Johansen er selv sosiolog, og ser nytten i dette med tanke på det metodiske med undersøkelsen. Han viser til at det vil være en rekke momenter å ta hensyn til for at en slik undersøkelse kan gjennomføres, og at kompetanse i forhold til dette er viktig.

Johansen (bildet) trekker frem i alt 14 punkter som han vurderer som viktig i forbindelse med gjennomføring av en brukerundersøkelse. -Disse trinnene er gjerne i rekkefølge, men dette kan fravikes når det er hensiktsmessig, avklarer Johansen.

**1. Problemstilling**
Faglig ansvarlig for undersøkelsen og tjenesteleder lager utkast til undersøkelse med bakgrunn i spørsmålet: Hva ønsker en å vite mere om? Gjerne skissere noen flere spørsmål som bringes videre i arbeidet.

**2. Arbeidsgruppe**
Gjerne satt sammen av faglig ansvarlig for undersøkelsen, tjenesteleder og eventuelt avdelingsleder og studenter. Studentene jobber med undersøkelsen i sin praksisperiode.

**3. Intervjuere**
Må ha erfaring med målgruppen, motivasjon og egnethet. Stavanger kommune samarbeidet med vernepleierstudenter som hadde praksisperiode i sitt tredje år i studieløpet. Studentene gjennomførte intervjuene. Johansen anbefaler å rekruttere målrettet i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, slik at en finner studenter som er både motivert og egnet for et slikt oppdrag.

**4. Informasjon**
Informasjon gis til beboere og pårørende i forkant, underveis og i etterkant. Beboere informeres for å kunne rekruttere informanter. Pårørende informeres om hensikt, og at dette er en brukerundersøkelse, og ikke en pårørendeundersøkelse.

**5. Intervjuguide**
Avklar hvilke tema (indekser) og spørsmål (variabler) er aktuelle. Lag støttespørsmål (se eksempel i intervjuguide). Viktig å bruke tid på dette sammen med beboere, ansatte og studenter slik at en får inn faglige innspill.

**6. Spørreskjema**
Må reflektere intervjuguiden. Anbefaler bruk av fempunkts stjerneskala hvor for eksempel en stjerne betyr lite fornøyd, og fem stjerner betyr meget fornøyd. Anbefaler også å holde antall spørsmål på et minimum i forhold til det en ønsker svar på.

**7. Inklusjonskriterier**
Hvem skal inviteres? Og hvem skal intervjues, og hvem kan få tilsendt skjema? Kriterier det ble vurdert etter var språk, samtykkekompetanse og kognitivt nivå. Ved neste gang gjennomføring ønsker Stavanger kommune å inkludere en bredere gruppe av informantene. Det er også ønskelig å gjøre mer nytte av kvalitativ informasjon i form av mer åpne samtaler som informasjonskilde.

**8. Rekruttering**
Ansatte som kjenner beboerne vurder hvem som er aktuelle, samtidig som de informerer og inviterer de med på å svare på undersøkelsen. Det anbefales å ikke være for strenge i utvelgelsen.

**9. Retningslinjer**
Avklar sammen med de som skal gjennomføre intervjuene hvordan en skal gå fram. Avklar hvilke kriterier en har for å eventuelt avbryte intervjuet. Anbefaler også å klargjøre hvem som kan være bisitter. Et «prøveintervju» med en beboer kan være hensiktsmessig, og kan benyttes til viktige justeringer.

**10. Timeplan**
Avtale tid og sted med bolig, beboer og eventuelt bisitter. Denne tidsplanen bør være stram da det trolig vil gå med mye tid. Erfaring fra Stavanger er at dette tok mye lengre tid en antatt på forhånd.

**11. Intervju**
Studentene jobbet sammen parvis, hvor den en snakket og den andre noterte. Nesten alle informantene hadde med seg en bisitter under selve intervjuet. Dette var ofte en ansatt som de hadde et fortrolig forhold til. Mange beboere ga tydelig uttrykk for tilfredshet ved endelig å bli hørt uten at foreldre eller verge deltok.

Utfylte skjema oppbevares sikkert og sendes til leder samlet uten at ansatte har tilgang på disse. Lydopptak ble gjort i noen tilfeller, men notater anbefales. Det ble ikke hentet inn personopplysninger utover alder, kjønn o.l.

**12. Rapport**
Faglig ansvarlig for undersøkelsen analyserer data og skriver rapporten i samarbeid med resten av arbeidsgruppen. Vær særlig oppmerksom på anonymitet og personvern. Det er viktig at intervjuene og tolkningen av disse gjøres ordentlig og lar seg etterprøve. Gjør en det, kan resultatene gi ny innsikt og brukes i utviklingen av tjenestetilbudet. Erfaringene var svært gode, og undersøkelsen ga informasjon som fikk konsekvenser for praksis og tjenester.

**13. Verifisering**
Rapport sammen med datamateriale kan gjerne verifiseres av ekstern sakkyndig for kontroll av validitet og reliabilitet. Dette er helt avgjørende for undersøkelsens troverdighet og bruksverdi.

**14. Distribusjon**
Rapport fra undersøkelsen distribueres til pårørende, administrasjonen i kommunen, politisk utvalg, deltagere, ansatte og andre denne er relevant for.

**Momenter fra rapporten**

God erfaring med vernepleierstudenter som samarbeidspartnere.

Ønsker bredere representasjon fra brukergruppen neste gang.

Undersøkelsen baserer seg på Kommunalt Foretak sin veileder for brukerundersøkelser til utviklingshemmede.

Inntrykk av at det er brukernes stemmer som kommer til uttrykk.

Undersøkelsen viser at brukerne i det store og hele er tilfredse med tilværelsen.

Her finner du hele Rapporten fra undersøkelsen som ble laget av Stavanger kommune.

Den opprinnelige planen var å benytte eksterne konsulenter til å gjennomføre undersøkelsen, men av flere årsaker lot ikke det seg gjøre. Alternativet ble da å gjøre det på egen hånd, hvor en samtidig la opp til å sikre anonymitet og objektivitet. Brukerne var representert gjennom brukerråd, og fikk utlevert intervju og opplegg på forhånd for innspill.

Det ble etablert samarbeid med vernepleierstudenter fra VID vitenskapelige høgskole som gjennomførte intervjuene. -Dette bidrog etter vår vurdering til at både objektivitet og anonymisering ble ivaretatt, forteller rådgiver Geir Johansen. Han utdyper videre at om en søker samarbeid med studenter, bør dette helst være tredje-års studenter fra vernepleierstudiet, men vel så viktig er motivasjon og egnethet. -Det er avgjørende at man har en genuin interesse og forståelse for målgruppen, og at en kan omsette dette i intervjuene, presiserer Johansen.

**Bildet:** Vernepleierstudent Rebecka Svenaeus Aae jobber med brukerundersøkelsen.

Johansen er selv sosiolog, og ser nytten i dette med tanke på det metodiske med undersøkelsen. Han viser til at det vil være en rekke momenter å ta hensyn til for at en slik undersøkelse kan gjennomføres, og at kompetanse i forhold til dette er viktig.

Johansen (bildet) trekker frem i alt 14 punkter som han vurderer som viktig i forbindelse med gjennomføring av en brukerundersøkelse. -Disse trinnene er gjerne i rekkefølge, men dette kan fravikes når det er hensiktsmessig, avklarer Johansen.

**1. Problemstilling**
Faglig ansvarlig for undersøkelsen og tjenesteleder lager utkast til undersøkelse med bakgrunn i spørsmålet: Hva ønsker en å vite mere om? Gjerne skissere noen flere spørsmål som bringes videre i arbeidet.

**2. Arbeidsgruppe**
Gjerne satt sammen av faglig ansvarlig for undersøkelsen, tjenesteleder og eventuelt avdelingsleder og studenter. Studentene jobber med undersøkelsen i sin praksisperiode.

**3. Intervjuere**
Må ha erfaring med målgruppen, motivasjon og egnethet. Stavanger kommune samarbeidet med vernepleierstudenter som hadde praksisperiode i sitt tredje år i studieløpet. Studentene gjennomførte intervjuene. Johansen anbefaler å rekruttere målrettet i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, slik at en finner studenter som er både motivert og egnet for et slikt oppdrag.

**4. Informasjon**
Informasjon gis til beboere og pårørende i forkant, underveis og i etterkant. Beboere informeres for å kunne rekruttere informanter. Pårørende informeres om hensikt, og at dette er en brukerundersøkelse, og ikke en pårørendeundersøkelse.

**5. Intervjuguide**
Avklar hvilke tema (indekser) og spørsmål (variabler) er aktuelle. Lag støttespørsmål (se eksempel i intervjuguide). Viktig å bruke tid på dette sammen med beboere, ansatte og studenter slik at en får inn faglige innspill.

**6. Spørreskjema**
Må reflektere intervjuguiden. Anbefaler bruk av fempunkts stjerneskala hvor for eksempel en stjerne betyr lite fornøyd, og fem stjerner betyr meget fornøyd. Anbefaler også å holde antall spørsmål på et minimum i forhold til det en ønsker svar på.

**7. Inklusjonskriterier**
Hvem skal inviteres? Og hvem skal intervjues, og hvem kan få tilsendt skjema? Kriterier det ble vurdert etter var språk, samtykkekompetanse og kognitivt nivå. Ved neste gang gjennomføring ønsker Stavanger kommune å inkludere en bredere gruppe av informantene. Det er også ønskelig å gjøre mer nytte av kvalitativ informasjon i form av mer åpne samtaler som informasjonskilde.

**8. Rekruttering**
Ansatte som kjenner beboerne vurder hvem som er aktuelle, samtidig som de informerer og inviterer de med på å svare på undersøkelsen. Det anbefales å ikke være for strenge i utvelgelsen.

**9. Retningslinjer**
Avklar sammen med de som skal gjennomføre intervjuene hvordan en skal gå fram. Avklar hvilke kriterier en har for å eventuelt avbryte intervjuet. Anbefaler også å klargjøre hvem som kan være bisitter. Et «prøveintervju» med en beboer kan være hensiktsmessig, og kan benyttes til viktige justeringer.

**10. Timeplan**
Avtale tid og sted med bolig, beboer og eventuelt bisitter. Denne tidsplanen bør være stram da det trolig vil gå med mye tid. Erfaring fra Stavanger er at dette tok mye lengre tid en antatt på forhånd.

**11. Intervju**
Studentene jobbet sammen parvis, hvor den en snakket og den andre noterte. Nesten alle informantene hadde med seg en bisitter under selve intervjuet. Dette var ofte en ansatt som de hadde et fortrolig forhold til. Mange beboere ga tydelig uttrykk for tilfredshet ved endelig å bli hørt uten at foreldre eller verge deltok.

Utfylte skjema oppbevares sikkert og sendes til leder samlet uten at ansatte har tilgang på disse. Lydopptak ble gjort i noen tilfeller, men notater anbefales. Det ble ikke hentet inn personopplysninger utover alder, kjønn o.l.

**12. Rapport**
Faglig ansvarlig for undersøkelsen analyserer data og skriver rapporten i samarbeid med resten av arbeidsgruppen. Vær særlig oppmerksom på anonymitet og personvern. Det er viktig at intervjuene og tolkningen av disse gjøres ordentlig og lar seg etterprøve. Gjør en det, kan resultatene gi ny innsikt og brukes i utviklingen av tjenestetilbudet. Erfaringene var svært gode, og undersøkelsen ga informasjon som fikk konsekvenser for praksis og tjenester.

**13. Verifisering**
Rapport sammen med datamateriale kan gjerne verifiseres av ekstern sakkyndig for kontroll av validitet og reliabilitet. Dette er helt avgjørende for undersøkelsens troverdighet og bruksverdi.

**14. Distribusjon**
Rapport fra undersøkelsen distribueres til pårørende, administrasjonen i kommunen, politisk utvalg, deltagere, ansatte og andre denne er relevant for.

**Momenter fra rapporten**

God erfaring med vernepleierstudenter som samarbeidspartnere.

Ønsker bredere representasjon fra brukergruppen neste gang.

Undersøkelsen baserer seg på Kommunalt Foretak sin veileder for brukerundersøkelser til utviklingshemmede.

Inntrykk av at det er brukernes stemmer som kommer til uttrykk.

Undersøkelsen viser at brukerne i det store og hele er tilfredse med tilværelsen.

Her finner du hele Rapporten fra undersøkelsen som ble laget av Stavanger kommune.

Her finner du Stavanger kommune sin intervjuguide.

Her finner du Kommunalt Foretak sin Faglige veileder for brukerundersøkelser til utviklingshemmede.

Geir Johansen kan kontaktes på epost: geir.johansen@stavanger.kommune.no.

Bilde:
Bilde 1 er generert av KI ved hjelp av Copilot 27.01.2026. (Etter ide av Geir Johansen).

Videre lesning:

Her kan du lese mer om samtykkekompetanse.
Her kan du lese om brukerundersøkelser ved Melhus Arbeidssenter.

rapport_bolig_nord_sor_2025_stavanger_kommune.pdf

intervjuguide_stavanger_kommune.pdf

Slik refererer du til dette innholdet

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2026) "Brukerundersøkelse i Stavanger kommune" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 29. januar 2026, lest 29. januar 2026). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/brukerundersøkelse-i-stavanger-kommune

jan

Praksismodell i vernepleierutdanningen

Vernepleierutdanningen ved Universitetet i Innlandet kombinerer teori og praksis for studentene hele første studieår. Samarbeidet med praksisfeltet er svært viktig i denne integrerte [...]

Les mer

des

Guide for implementering

Helsedirektoratet publiserte Guide for implementering den 13. november 2025. Dette er en fagressurs for implementering av Helsedirektoratets nasjonale krav og anbefalinger.

Les mer

okt

Et godt liv – på egne premisser?

Denne artikkelen handler om hvordan veilederen «Gode helse og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming» er med på å tydeliggjøre rettigheter og velferd for personer med utviklingshemming. [...]

Les mer

Søkeskjema

Søkeskjema

Brukerundersøkelse i Stavanger kommune

Søkeskjema

Kunnskapsbanken

Søkeskjema

Brukerundersøkelse i Stavanger kommune

Relaterte artikler

Opprett egen bruker

Nylig lagt til

Praksismodell i vernepleierutdanningen

Guide for implementering

Et godt liv – på egne premisser?