- I begynnelsen føltes selvsagt situasjonen veldig kaotisk. Det er mye følelser når en slik beredskapssituasjon oppstår, men det har gått relativt greit. Vi la planer for avlastning, lagde retningslinjer for bruk av felles areal i bofellesskapene og informerte om besøksanbefalinger, forteller Lima.

Lima sier at de i begynnelsen prøvde å lage ryddige system og begrunnet anbefalingene de kom med overfor verger og pårørende.

- Vi stengte ikke bofelleskapene for besøk, men vi informerte om smittevern og retningslinjer for bruk av felles areal. Beslutningene våre ble også begrunnet.

Bedre psykisk helse
Leder for veiledningsteamet i enhet for funksjonshemmede, Eivind Mikkelsen, forteller at noen brukere med kjente psykiske helseutfordringer har blomstret etter koronautbruddet.

- Vi har en bruker som gjennom hele vinteren har hatt en depresjon. Når samfunnet stengte ned i mars kunne brukeren ikke fortsette i jobb eller besøke foreldrene sine på vanlig måte. Det gjorde oss bekymret, men vi så etter hvert at situasjonen gjorde at brukeren fikk mer hjelp med utfordringene sine ved at vedkommende tok mer kontakt med de ansatte. Koronautbruddet førte til at vi fikk styrket bemanningen i boligene ved at vi flyttet ansatte fra dagtilbudene. I tillegg har tempoet gått ned, utdyper Mikkelsen.

Les også: Utviklingshemming og depresjon

Tilpasset hverdag
Sandnes kommune har gjort individuelle tilpasninger hele veien. Lima understreker at selv om de stengte ned dagtilbudet har de i samråd med kommunelegen holdt tilbudet åpent til sårbare grupper.

- Vi har vurdert situasjonen til hver enkelt bruker og lagt til rette for et tilbud ved behov.

Når skal denne dumme koronaen gå bort?
For de fleste brukerne har situasjonen gått bra, men det har vært en del spørsmål om når denne perioden er over.

- Vi har brukere som lurer på hvor lenge denne ferien skal vare, og noen er lei av koronapandemien og sier de vil at denne dumme koronaen skal gå bort. De savner hverdagen med dagtilbud og fritidsaktiviteter, forteller Lima.

Blant de ansatte har sykefraværet gått ned.

- Alle gjør en innsats for at vi skal mestre situasjonen. Vi tenker at dette skal vi fikse sammen. Samtidig som vi har fått en roligere hverdag.

Ikke økt tvangsbruk
De forteller også at tvangsbruken ikke har økt i denne perioden.

- Bruken av tvang har ikke økt, men vi har diskutert hva vi skal gjøre dersom vi kommer i en situasjon hvor vi vurderer det som nødvendig.

Mikkelsen og Lima tror også det har vært viktig å ikke overdrive situasjonen.

- Vi har ikke ønsket å gjøre dette verre enn det er. Vi har selvsagt innført anbefalte tiltak, men samtidig har vi ikke begrenset livet til brukerne mer enn nødvendig.

Ikke flere henvendelser
I Øygarden kommune har de ikke opplevd økt etterspørsel etter psykisk helsehjelp, forteller kommunepsykolog Karina Harkestad. Hun har tidligere vært kommunepsykolog for personer med utviklingshemming i Fjell kommune, som nå er blitt en del av Øygarden kommune.

- I forbindelse med koronasituasjonen har vi ikke opplevd økt trykk, men vi har mottatt noen henvendelser i denne tiden. Men det har ikke nødvendigvis handlet om denne situasjonen. For noen av brukerne har det blitt anbefalt mer dagsorienterte støttesamtaler med trygge kontaktpersoner i hverdagen, men ikke nødvendigvis psykologisk behandling.  Dette for at de skal mestre hverdagen bedre, forteller Harkestad på e-post til NAKU.

Hun forteller at de skal kurse ansatte i tjenestene i håndtering av utfordrende følelser blant brukerne.

- Psykologisk behandling har erfaringsmessig ikke alltid vært det mest hensiktsmessige for noen av disse brukerne, spesielt hvis ikke ansatte i tjenestene har vært med og fulgt opp. Vi jobber derfor med et kurs for ansatte i tjenestene i kommunen.

Les også: Kommunepsykolog med hjertesaker

Endringer
I spesialisthelsetjenesten i Helse Stavanger HF har de også merket endringer som følge av koronapandemien, forteller rådgiver Kjersti Eide, i koordinerende enhet.

- Habiliteringstjenesten for barn og unge, mobilt innsatsteam og habiliteringstjenesten for voksne har alle hatt færre henvisninger gjennom perioden med nedstenging, forteller Eide.

Eide forteller at habiliteringstjenesten for barn og unge hadde noen polikliniske konsultasjoner, men at de også fikk en mer rådgivende rolle.

- De har gitt pårørende mer råd og hjelp over telefon. På denne måten har de også avlastet barneavdelingen. Habiliteringstjenesten for barn og unge er nå på vei til å trappe opp virksomheten igjen.

Eide bekrefter også gjennom erfaringene til mobilt innsatsteam erfaringene Sandnes kommune har gjort seg.

- Mange pasienter har hatt det bedre i denne perioden. De er hjemme på lik linje med alle andre, og det gir en følelse av å være i samme båt.

Hun forteller at ambulant team har brukt telefon og Skype i denne perioden, og at de nå gjerne vil komme i gang igjen.

- De er klare til å reise rundt i kommunene, men de møter fortsatt en del skepsis.

Habiliteringstjenesten for voksne har gitt markant færre råd og mindre veiledning til kommunene.

- Mange pårørende har tatt beboerne hjem. Habiliteringstjenesten for voksne lurer på hvordan dette har vært for de pårørende. Det hadde vært interessant å høre hvordan de har hatt det.

Utfordrende kommunikasjon
Selv om tjenestene har gått over til digital kommunikasjon er det ikke like enkelt å få kontakt med brukerne av tjenestene.

- Det kan hende at noen ikke har telefon, eller rett og slett ikke vil ha en telefonkonsultasjon. En annen konsekvens for noen brukere er at de ikke har fått behandling hos for eksempel fysioterapeut. Dette har ført til økt spastisitet hos noen brukere.

For psykologene i tjenestene er det vanskelig å bedømme ut ifra en telefonsamtale hvordan en pasient har det.

- En psykolog ser ikke kroppsspråket til en pasient. Det har gjort behandlingen mer utfordrende.

Behandlerne i habiliteringstjenesten for voksne forteller at brukerne de har vært i kontakt med stort sett har hatt det bra.

- Noen har fått det vanskelig og har reagert med redsel, mens for andre har det gått overraskende bra.

Stoppet opp
I Saltdal utenfor Bodø jobber Olav Ose Evensen, som klinisk konsulent for det psykiatriske innsatsteamet i Helse Nord.

- Vi har vært mer eller mindre lammet av situasjonen, men vi har fulgt opp så godt vi kan digitalt. Vi følger konkret opp behandlingseffekt og har samtaler digitalt, men veiledningsdelen og fysiske møter har vært vanskelig å gjennomføre i denne perioden. Henvisning av nye saker har mer eller mindre stoppet opp etter 12. mars, forteller Evensen.

Han forteller at de i denne perioden har merket hvor viktig den relasjonelle delen av jobben er.

- Vi har mer blitt en formidlingskanal. Vi sparer tid og penger, men utbyttet er mindre for pasientene. Kommunene er også i varierende grad i stand til å ta i bruk digitale løsninger. Kvaliteten på både lyd og bilde har vært sterkt varierende.

Tar kontakt
Han forteller at de har tatt kontakt med habiliteringstjenestene og kommunene for å høre hvordan det går.

- Og det går stort sett bra. Det har vært noen uheldige saker, men det har ordnet seg. Jeg tenker mer på etterslepet som kan bli av saker, dersom vi ikke får kommet i gang igjen.

Han forteller at brukerne de har kontakt med til vanlig har stort sett håndterte den nye kommunikasjonsformen godt.

- Noen vil ikke. De godtar ikke invitasjonen, mens andre synes dette er spennende. De er vant til kommunikasjonen i spillverdenen.

Her kan du lese mer om utviklingshemming og psykisk helse:

• Kunnskapsbanken: Psykisk helse
• Kunnskapsbanken: Psykisk helse og forskning