De fleste med utviklingshemming bor i leiligheter de leier av kommunen de bor i. NOU 2016:17 På lik linje fremhever at utviklingshemmede bor på andre måter enn det den øvrige befolkningen gjør. FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandler også boligspørsmål i dens artikkel 19: 

«at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform.»

Selv om NOU 2016:17 er tydelig på at utviklingshemmede i for liten grad eier egen bolig og også i liten grad bestemmer selv hvor og hvordan de skal bo, er det flere gode eksempler på ulike alternative boligutviklingsprosjekt. Slike prosjekt innebærer ofte at det er en gruppe utviklingshemmede selv som sammen med deres pårørende har gått sammen om å utvikle borettslag eller andre former for samarbeid der utviklingshemmede selv eier leilighetene som blir bygget. Vi i NAKU har sett nærmere på et slikt prosjekt; Solbakken Kråkstad borettslag i Ski kommune. 

Vi møter Stål Rune Jensen og Karianne Gjevik i fellesanlegget i borettslaget. Fellesanlegget består av en personaldel som kommunen leier av borettslaget, samt en del der medlemmene av borettslaget kan møtes til felles samvær når de ønsker det. Stål Rune og Karianne er foreldre til hvert sitt barn som bor i Solbakken Kråkstad borettslag og de har vært med fra de første samtalene om temaet 10 år tilbake i tid. 

Stål Rune og Karianne forteller at det har vært en lang prosess, men at dette kanskje også har vært en av suksesskriteriene. De har hatt god tid på å planlegge, og har også da hatt mulighet til endring underveis. Blant annet ble prosjektet utsatt på grunn av nye regler fra Husbanken som de og kommunen var forpliktet til å forholde seg til.  

De har hatt stor pågang fra andre som ønsker å vite mer om hva de har fått til i Ski kommune. Så stor har pågangen vært at de har vært nødt å begrense reisingen, og de har heller valgt å invitere andre foreldregrupper og kommuner til dem for informasjon. Høsten og vinteren 2018/ 2019 satt de opp datoer til informasjonsmøter. De er nemlig svært opptatt av å dele erfaringene de har hatt. 

De fleste av dem som bor på Kråkstad kjente hverandre fra idretten, og det var via dette bekjentskapet de begynte å snakke om å bygge noe sammen. Det har vært mange som har vært involvert så det var viktig å ha noen utvalgte med fullmakt fra de andre til å ha løpende kontakt med kommunen og andre samarbeidspartnere.

Stål Rune og Karianne har vært i kontakt med mange i Ski kommune, og de gjorde også et bevisst grunnlagsarbeid for å få kommunen til å være positive til deres initiativ. 

Solbakken Kråkstad borettslag ble sett på som et pilotprosjekt og ble dermed også behandlet utenom den ordinære boligplanleggingen i kommunen. Det var et politisk vedtak i kommunestyret i 2013 som gav det formelle startskuddet for prosjektet, men før det hadde initiativtakerne beredt grunnen gjennom faglige og politiske kontakter.  

Utgangspunktet var egentlig et ønske om at kommunen solgte tomten, men at de kommende eierne stod for bygging selv. Da med betydelig egeninnsats. Først og fremst på grunn av Husbankens regelverk for støtte gikk de bort fra en slik løsning. Det ble bestemt at det var kommunen som var ansvarlig for byggingen av leilighetene, men at den enkelte kjøper og borettslaget tok over etter at leilighetene var ferdigstilt. Hver enhet kostet 1,8 millioner og ble fullfinansiert med startlån. Beboerne i borettslaget eier alle byggene, men kommunen leier en egen enhet som brukes til personalbase. Denne basen er fysisk plassert i samme bygg som fellesområdet som blant annet består av en stue og et kjøkken. Alle de 8 leilighetene ligger i en rekke, mens fellesanlegget og personalbasen er plassert i et eget bygg på samme område. 

Borettslaget har som alle andre borettslag et eget styre med et sett av vedtekter. Her reguleres blant annet et samarbeid med kommunen.

Kommunen er også representert i styret med avdelingsleder for tjenestene ved Solbakken Kråkstad borettslag. Det er kommuneadvokaten i kommunen som har skrevet vedtektene. Der er det blant annet regulert hvordan en eventuelt kan selge videre en enhet. En kan selge videre til andre med bistandsbehov. Kommunen kan også være kjøper av en leilighet som eventuelt er til salgs. Her er det dog regulert mulighet til å vurdere hvem kommunen da eventuelt kan leie leiligheten ut til. 

Stål Rune og Karianne forteller oss om viktige kriterier for hvorfor dette er blitt en suksess. De trekker blant annet frem at de har brukt god tid og at de har opprettet en god dialog med kommunen. «Vi har vært ydmyke» hevder de selv. Det har også vært få personer som har stått fremst i arbeid og samarbeid, noe som blant annet har gjort at de har vært grundig forberedt på alle mulige eventualiteter.  

Vi i NAKU har også vært i kontakt med sentrale personer som har fulgt deler eller hele av planleggingen tett. Rebecca Høynes i Ski kommune er prosjektleder og har fulgt prosjektet tett de siste årene. Hun bekrefter det gode samarbeidet de har hatt med initiativtakerne til borettslaget.

For å få til et slikt prosjekt har det vært helt nødvendig med godt samarbeid innad i kommunen.

Her er det flere aktører som skal samarbeide om ulike deler av et slikt arbeid. Dette var også noe nytt for kommunen, så de måtte også gjennom prosesser som de ikke hadde vært med på før. Hun understreker at det har vært bra at det har vært noen representanter som hadde fullmakt til å snakke for alle de kommende eierne. 

Rebecca forteller at det var flere utfordringer som de måtte vurdere underveis i prosjektet. Dette gjelder blant hvordan salg og overtakelse skulle gjennomføres og blant annet ansvarsforhold knyttet til dette. I dette tilfellet ble det blant annet inngått en intensjonsavtale mellom kjøperne og Ski kommune. Det var også slik at det var kommunen som stod ansvarlig for byggingen av enhetene og det rettslige ansvaret knyttet opp mot entreprenør, og at dagens eiere kjøpte av kommunen. Prisen var et estimat som kommende beboere måtte forplikte seg til med forbehold om avvik. I dette tilfellet ble prisen lavere enn den estimerte. En brukte her privat eiendomsmekler som sørget for overtakelsen mellom kommune og dagens eiere. Samtidig var både boligkontor med kommunalt startlån og tjenesteansvarlige involvert i planleggingen av de fremtidige tjenestene inne i arbeidet. Særlig forhold knyttet til overtakelse blir pekt på som et problemområde. Erfaringene viser at en her kanskje kunne funnet andre løsninger. Det kunne kanskje vært bedre om kommunen leide ut leilighetene til fremtidige kjøpere i et år etter ferdigstillelse. På den måten kunne kommunen lettere tatt ansvar for oppfølging av mangler overfor blant annet entreprenør. Samtidig viser prosjektrapporten at det i det store og hele var et godt samarbeid mellom de ulike aktørene også i denne fasen. 

Rebecca i Ski kommune trekker også frem tid som en viktig faktor for suksess. Foreldreengasjement er helt avgjørende, men dette krever tid både av foreldre og kommune. Det trengs noen pådrivere i et slikt prosjekt, og også at en bruker den kunnskapen og erfaringen som en finner i de ulike delene av kommunen. 

Hun understreker også at det er viktig at partene er klar over at dette ikke bare koster tid, men også penger. Kommunen har ikke hatt ekstra utgifter med prosjektet. Her er alt lagt inn i prisen på enhetene. Det er heller ikke slik at tomt og prosjektering kan bli billigere enn det ellers ville ha vært.   

Husbanken spiller en sentral rolle når det gjelder boligbygging for personer med utviklingshemming. Blant annet så vi det i dette prosjektet da de måtte ta hensyn til regelverket for tilskudd til omsorgsboliger. Egeninnsatsen måtte nedskaleres og kommunen måtte eie prosjektet. Husbanken har laget en veileder for utviklingshemmede for å skaffe bolig. Veilederen er i følge Husbanken «utviklet for at personer med utviklingshemming og deres pårørende kan etablere borettslag, sameie eller kjøpe egen bolig». Gjennom planleggingen av Solbakken Kråkstad borettslag har det vært både formell og uformell kontakt med Husbanken gjennom hele prosessen.

-Vi har aldri hørt et nei fra kommunen, sier Stål Rune og Karianne når vi snakker med dem. Selv om det har vært flere fartsdumper gjennom det årelange samarbeidet med kommunen har de opplevd en kommune som har vært positiv hele veien. Dette har vært en viktig suksessfaktor avslutter de. 

Solbakken Kråkstad borettslag har sin egen Facebook-side.