Beslutningsstøtte som rettighet

Beslutningsstøtte handler om å få støtte til å ta valg. Valg innebærer avveiing mellom ulike konsekvenser. Hvordan er beslutningsstøtte forankret som rettighet i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og hvordan er beslutningsstøtte forankret i norsk lovgivning?

Dette er en av tre artikler i kunnskapsbanken om beslutningsstøtte. Artiklene er skrevet av Sølvi Linde, Sadeta Demic og Anita Gjermestad.

De to andre artiklene er tekst om beslutningsstøtte og om modeller for beslutningsstøtte.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
I menneskerettighetskonvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), er retten til å ta egne beslutninger og avgjørelser samt å bestemme selv, uavhengig av helse og funksjon, nedfelt som et grunnleggende prinsipp i konvensjonens artikkel 3.

Anerkjennelsen av at dette grunnleggende menneskerettslige prinsippet gjelder alle mennesker er en helt nødvendig forutsetning for realisering av alle menneskers rett til å ta egne beslutninger.

Videre slår CRPD fast alle menneskers likhet overfor loven i artikkel 12. For beslutningstøtte innebærer dette:

Rett til å anerkjennes som person med rettslig handleevne (rettslig subjekt)
Rett til rettslig handleevne på lik linje med andre og på alle områder i livet
Rett til støtte til å utøve rettslig handleevne (støtte til å bestemme selv)
Rett til beskyttelse for å hindre misbruk og utnyttelse
Rett til å kontrollere egne økonomiske forhold

Les mer om CRPD.

Beslutningsstøtte i norsk lovgivning
Beslutningsstøtte som begrep brukes ikke eksplisitt i norsk lovgivning, men noen lovverk har regler som kan tolkes som rett til beslutningsstøtte. De viktigste i denne sammenhengen er:

Pasient – og brukerrettighetsloven:

§ 3-1 rett til å medvirke i utforming av eget tjenestetilbud – her inngår også støtte til den enkelte i beslutninger om eget tjenestetilbud, så langt det er mulig.
§ 3-1 2. ledd, tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, og det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener. Det forutsetter at tjenesteyterne aktivt utforsker hva som er personens vilje og preferanser.
§ 3-5 rett til tilpasset informasjon i tråd med den enkeltes alder, modenhet, erfaring, kultur og språkbakgrunn. Dette innebærer rett til å få tilpasset informasjon i tråd med den enkeltes evner å forstå. Tjenesteyterne skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen
§ 4. 1-6 konstant vurdering av samtykkekompetanse ved helse- og omsorgstjenester. Dersom samtykkekompetanse bortfaller fordrer det at helsepersonell må forsøke å finne hva som er personens verdier, ønsker og preferanser. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra familie og pårørende.

Helse- og omsorgstjenesteloven:

§3-1, kommunen plikter å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere herunder også personer med nedsatt funksjonsevne. Helse – og omsorgstjenester bygger som hovedregel på personens samtykke. Dersom personen med utviklingshemming er avhengige av støtte til å ta beslutninger kan slik støtte tolkes som nødvendig bistand for å kunne fremme sine valg og delta i beslutninger i eget liv.
§ 3-2, Kommunen skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. For de fleste personer med utviklingshemming er beslutningsstøtte nødvendig for å kunne delta aktivt i sin hverdag. Det kan handle om støtte til å utrykke sine meninger, til å formidle seg og at dette tolkes i lys av personens vilje og preferanse.
§ 3-2 6. Loven påpeker også andre helse- og omsorgstjenester slik som personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Forskning om beslutningsstøtte viser at å ta valg og beslutninger er noe som læres gjennom å praktisere det. I lys av dette kan vi praktisk bistand og opplæring, slik det beskrives i loven, knyttes til læring, opplæring og trening på å ta valg og delta mer aktivt i beslutninger i eget liv.

Hva sier Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, om beslutningsstøtte?
Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan utøve selvbestemmelse. Størst mulig grad av selvbestemmelse i hverdagen fremmer den enkeltes personlige utvikling og god psykisk helse (Helsedirektoratet, 2021, s. 24). Alle trenger støtte til å lære og øve på å ta valg, en læring som fortsetter livet igjennom. En stor del av tjenesteytingen til personer med utviklingshemming i helse- og omsorgstjenesten handler om å legge til rette for at tjenestemottakerne får utøve selvbestemmelse og leve mest mulig i tråd med egne ønsker og behov. Det er virksomhetsleder sin oppgave å sørge for at tjenesteytere har kompetanse på å gi beslutningsstøtte.

I henhold til Helsedirektoratets veileder angis følgende områder for beslutningsstøtte i helse- og omsorgstjenestene:

ved behov for beslutningsstøtte i dagliglivet,
ved nye og endrede helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning),
ved livshendelser og andre spesielle hendelser,
ved identitetsspørsmål som for eksempel å leve i tråd med sin kjønnsidentitet, og i livsfaseoverganger.

I veilederen nevnes følgende beslutningsstøtte verktøy; skriftlig informasjon med enkel og tilgjengelig tekst, video eller andre webbaserte verktøy.

Å ta beslutninger, ta valg og forstå store mengder informasjon kan være krevende og en barriere for beslutning. Veilederen peker på tre enkle spørsmål kan være til hjelp:

hva er alternativene
hvilke fordeler og ulemper er mulige ved alternative
hvor sannsynlig er det at personen vil oppleve noe ulempe

Les også nettressursen, Temasidene om Helsedirektorates veileder.

Bilde: Audgunn Vilhelmsen Nordberg -Galleri Lista Fyr

Referanser:

aug

Sinnemestring for personer med utviklingshemming

Problemer med å kontrollere eget sinne kan være en utfordring for mange. Personer med utviklingshemming er intet unntak i så måte. Ofte blir personer med utviklingshemming møtt med ulike former [...]

Les mer

aug

Beboere deltar i ansettelsesprosessen

Lillestrøm kommune inkluderer tjenestemottakerne i utlysningsprosessen når vernepleiere og terapeuter skal ansettes i kommunens boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tjenestemottakerne tar [...]

Les mer

aug

Brukerråd - Innhold og etablering

Veileder for Gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021) presiser at kommunene skal sørge for at personer med utviklingshemming kan medvirke på [...]

Les mer

Søkeskjema

Søkeskjema

Beslutningsstøtte som rettighet

Søkeskjema

Kunnskapsbanken

Søkeskjema

Beslutningsstøtte som rettighet

Relaterte artikler

Opprett egen bruker

Nylig lagt til

Sinnemestring for personer med utviklingshemming

Beboere deltar i ansettelsesprosessen

Brukerråd - Innhold og etablering