Beslutningsstøtte som rettighet

Beslutningsstøtte handler om å få støtte til å ta valg. Valg innebærer avveiing mellom ulike konsekvenser. Hvordan er beslutningsstøtte forankret som rettighet i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og hvordan er beslutningsstøtte forankret i norsk lovgivning?

Skrevet av: Sølvi Linde, Sadeta Demic & Anita Gjermestad

10. februar 2022. Sist oppdatert: 8. april 2023

Dette er en av tre artikler i kunnskapsbanken om beslutningsstøtte. Artiklene er skrevet av Sølvi Linde, Sadeta Demic og Anita Gjermestad.

De to andre artiklene er tekst om beslutningsstøtte og om modeller for beslutningsstøtte.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
I menneskerettighetskonvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), er retten til å ta egne beslutninger og avgjørelser samt å bestemme selv, uavhengig av helse og funksjon, nedfelt som et grunnleggende prinsipp i konvensjonens artikkel 3.

Anerkjennelsen av at dette grunnleggende menneskerettslige prinsippet gjelder alle mennesker er en helt nødvendig forutsetning for realisering av alle menneskers rett til å ta egne beslutninger.

Videre slår CRPD fast alle menneskers likhet overfor loven i artikkel 12. For beslutningstøtte innebærer dette:

Rett til å anerkjennes som person med rettslig handleevne (rettslig subjekt)
Rett til rettslig handleevne på lik linje med andre og på alle områder i livet
Rett til støtte til å utøve rettslig handleevne (støtte til å bestemme selv)
Rett til beskyttelse for å hindre misbruk og utnyttelse
Rett til å kontrollere egne økonomiske forhold

Les mer om CRPD.

Beslutningsstøtte i norsk lovgivning
Beslutningsstøtte som begrep brukes ikke eksplisitt i norsk lovgivning, men noen lovverk har regler som kan tolkes som rett til beslutningsstøtte. De viktigste i denne sammenhengen er:

Pasient – og brukerrettighetsloven:

§ 3-1 rett til å medvirke i utforming av eget tjenestetilbud – her inngår også støtte til den enkelte i beslutninger om eget tjenestetilbud, så langt det er mulig.
§ 3-1 2. ledd, tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, og det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener. Det forutsetter at tjenesteyterne aktivt utforsker hva som er personens vilje og preferanser.
§ 3-5 rett til tilpasset informasjon i tråd med den enkeltes alder, modenhet, erfaring, kultur og språkbakgrunn. Dette innebærer rett til å få tilpasset informasjon i tråd med den enkeltes evner å forstå. Tjenesteyterne skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen
§ 4. 1-6 konstant vurdering av samtykkekompetanse ved helse- og omsorgstjenester. Dersom samtykkekompetanse bortfaller fordrer det at helsepersonell må forsøke å finne hva som er personens verdier, ønsker og preferanser. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra familie og pårørende.

Helse- og omsorgstjenesteloven:

§3-1, kommunen plikter å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle innbyggere herunder også personer med nedsatt funksjonsevne. Helse – og omsorgstjenester bygger som hovedregel på personens samtykke. Dersom personen med utviklingshemming er avhengige av støtte til å ta beslutninger kan slik støtte tolkes som nødvendig bistand for å kunne fremme sine valg og delta i beslutninger i eget liv.
§ 3-2, Kommunen skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. For de fleste personer med utviklingshemming er beslutningsstøtte nødvendig for å kunne delta aktivt i sin hverdag. Det kan handle om støtte til å utrykke sine meninger, til å formidle seg og at dette tolkes i lys av personens vilje og preferanse.
§ 3-2 6. Loven påpeker også andre helse- og omsorgstjenester slik som personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. Forskning om beslutningsstøtte viser at å ta valg og beslutninger er noe som læres gjennom å praktisere det. I lys av dette kan vi praktisk bistand og opplæring, slik det beskrives i loven, knyttes til læring, opplæring og trening på å ta valg og delta mer aktivt i beslutninger i eget liv.

Hva sier Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, om beslutningsstøtte?
Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan utøve selvbestemmelse. Størst mulig grad av selvbestemmelse i hverdagen fremmer den enkeltes personlige utvikling og god psykisk helse (Helsedirektoratet, 2021, s. 24). Alle trenger støtte til å lære og øve på å ta valg, en læring som fortsetter livet igjennom. En stor del av tjenesteytingen til personer med utviklingshemming i helse- og omsorgstjenesten handler om å legge til rette for at tjenestemottakerne får utøve selvbestemmelse og leve mest mulig i tråd med egne ønsker og behov. Det er virksomhetsleder sin oppgave å sørge for at tjenesteytere har kompetanse på å gi beslutningsstøtte.

I henhold til Helsedirektoratets veileder angis følgende områder for beslutningsstøtte i helse- og omsorgstjenestene:

ved behov for beslutningsstøtte i dagliglivet,
ved nye og endrede helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning),
ved livshendelser og andre spesielle hendelser,
ved identitetsspørsmål som for eksempel å leve i tråd med sin kjønnsidentitet, og i livsfaseoverganger.

I veilederen nevnes følgende beslutningsstøtte verktøy; skriftlig informasjon med enkel og tilgjengelig tekst, video eller andre webbaserte verktøy.

Å ta beslutninger, ta valg og forstå store mengder informasjon kan være krevende og en barriere for beslutning. Veilederen peker på tre enkle spørsmål kan være til hjelp:

hva er alternativene
hvilke fordeler og ulemper er mulige ved alternative
hvor sannsynlig er det at personen vil oppleve noe ulempe

Les også nettressursen, Temasidene om Helsedirektorates veileder.

Bilde: Audgunn Vilhelmsen Nordberg -Galleri Lista Fyr

Referanser

Slik refererer du til dette innholdet

Linde, S., Demic, S. og Gjermestad, A. (2023) "Beslutningsstøtte som rettighet " [nettdokument]. Trondheim: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Sist faglig oppdatert 8. april 2023, lest 22. september 2023. Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/beslutningsstøtte-som-rettighet

jun

Om emosjonenes betydning i miljøterapi

Kunnskap om emosjoner og emosjonsregulering er avgjørende for hjelpere i både spesialist-og kommunehelsetjenesten. Miljøterapeuter til mennesker med utviklingshemming er i en særstilling idet de er [...]

Les mer

jun

Identitet: Forskning

I enkelte av disse studiene drøftes spørsmål knyttet til identitet og funksjonshemming/utviklingshemming. Vår personlig identitet kan også knyttes til forhold som skiller oss fra andre mennesker som [...]

Les mer

apr

E-plattform for foreldre til barn med utviklingshemming

Seks organisasjoner fra fem europeiske land, har kommet sammen for å lage en e-læringsplattform for foreldre til barn med utviklingshemming.

Les mer

Søkeskjema

Søkeskjema

Beslutningsstøtte som rettighet

Søkeskjema

Kunnskapsbanken

Søkeskjema

Beslutningsstøtte som rettighet

Relaterte artikler

Opprett egen bruker

Nylig lagt til

Om emosjonenes betydning i miljøterapi

Identitet: Forskning

E-plattform for foreldre til barn med utviklingshemming