Regler i arbeidslivet - lettlest utgave
Arbeidslivet er preget av en rekke regler og retningslinjer som skal sikre trygge og rettferdige forhold for alle arbeidstakere. Enten det gjelder ferie, fravær, egenmeldingsordninger eller [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Kan dagtilbud være en vei til deltagelse i ordinært arbeidsliv? Det ønsket vi i NAKU å finne ut av. Derfor sendte vi en spørreundersøkelse til alle kommunene i Norge, der vi blant annet stilte spørsmål om dagtilbudet bidrar til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv. I denne artikkelen kan du lese et utdrag om denne undersøkelsen. Lenke til artikkelen i sin helhet finnes i teksten under.
Bakgrunn
Personer med utviklingshemming har i liten grad sysselsetting i ordinært arbeidsliv (Garrels & Sigstad, 2021; Tøssebro & Olsen, 2020; Wendelborg & Tøssebro, 2018). Nesten alle personer over 25 år med utviklingshemming har fått innvilget uføretrygd (Wendelborg & Tøssebro, 2018). Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det er 3134 personer med utviklingshemming som har arbeidsmarkedstiltaket VTA, og 567 personer med utviklingshemming som har VTA-tiltak i ordinært arbeidsliv ved utgangen av 2021 (Meld. St. 8 (2022–2023)). Registerstudier viser til en mindre andel personer med utviklingshemming som deltar i ordinært arbeidsliv, henholdsvis 356 (Engeland & Langballe, 2017) og 425 (Wendelborg & Tøssebro, 2018).
Dagtilbud eller VTA i skjermet virksomhet er de vanligste arbeidsrelaterte tilbudene for personer med utviklingshemming (Engeland & Langballe, 2017; Reinertsen, 2012; Tøssebro & Olsen, 2020). Dagtilbud i regi av kommunene er tilbud for personer med funksjonsnedsettelser som verken er inkludert i de arbeidsrettede tiltakene til Nav eller i arbeidslivet (Reinertsen, 2015). Aktiviteter ved dagtilbudene er håndarbeidsrettet eller arbeids- og produksjonsrettet, men handler også om sosiale aktiviteter og opplæring (Engeset et al., 2015). Studier viser at det er ulike oppfatninger av dagtilbudenes betydning. Tøssebro et al. (2019) viser for eksempel til at dagtilbud oppfattes som sosiale tiltak og ikke som arbeid. Arbeidet som utføres i dagtilbudene, er funnet å ha liten status og verdi og kan oppfattes som en lite tilfredsstillende arbeidsplass (Engeset et al., 2015). Andre studier viser at deltakere kan se på dagtilbudet som arbeid, og at det kan oppleves som en viktig del av hverdagen (Kittelsaa, 2008; Langemyhr & Haukelien, 2022; Langemyhr et al., 2023; Olsen, 2009). Langemyhr og Haukelien (2022) finner at oppgavene på dagtilbud ligner på oppgaver i det ordinære arbeidslivet og er mer enn sosiale tiltak, og hevder dagtilbudene bør anerkjennes og fremsnakkes som betydningsfulle arbeidsinkluderingsarenaer for personer som ikke blir inkluderte i ordinært arbeidsliv.
I forsøks- og utviklingsprosjektet Veier mot målet (Wangen, 2019) var NAKU samarbeidspartner. Resultatene i prosjektet antydet at dagtilbud er en mulig vei til ordinært arbeidsliv, og ble utgangspunkt for denne nasjonale undersøkelsen til ledere av dagtilbud.
Betydningen av arbeid i denne konteksten innebærer deltakelse på ordinære arbeidslivsarenaer. Det er ikke innhentet opplysninger om deltakelse i ordinært arbeidsliv i form av ansettelser på ordinære vilkår.
Les mer om hva forskning sier om arbeid for personer med utviklingshemming i kunnskapsbanken
Studien undersøkte følgende:
a) Bidrar kommunale dagtilbud til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv, og hva er eventuelt omfanget?
b) Anser lederne av dagtilbudene det som en oppgave for dagtilbudet å bidra til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv?
c) Kjenner dagtilbudet til arbeidsinkluderingsmetodikken Supported Employment (SE), og benytter de SE overfor personer med utviklingshemming for deltakelse i ordinært arbeidsliv?
Supported employment (SE)
SE er langvarig og tilpasset jobbstøtte til å få og beholde jobb i ordinært arbeidsliv (Wehman, 2012). Bakgrunnen for metodikken var manglende mulighet for deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming, men etter hvert ble SE-metodikken også anvendt overfor andre målgrupper. SE har sin opprinnelse i USA, og modellen kom til Norge på starten av 1990-tallet (Spjelkavik, 2014). Tidspunktet for når modellen kom til Norge sammenfalt med avviklingen av sentralinstitusjonene og målene om normalisering og inkludering (Hernes et al., 1996). Noen grunnprinsipper i modellen er «zero exclusion», at ingen skal bli ekskluderte (Wehman, 1988), og «place-then-train», som innebærer at ordinære virksomheter benyttes som tiltak for arbeidsinkludering (Spjelkavik, 2014). En femtrinnsmodell er utviklet for å utøve SE. Den består av 1) en innledende fase (kontakt og avtale), 2) yrkeskartlegging og karriereplanlegging, 3) å finne en passende jobb, 4) samarbeid med arbeidsgiver for å utvikle og vedlikeholde jobben og 5) opplæring og trening på/utenom arbeidsplass. Modellen innebærer en grundig kartleggings- og avklaringsfase, tett kontakt med aktuelle arbeidsgivere og oppfølging og opplæring på arbeidsplassen (EUSE, 2010).
Les mer om SE i kunnskapsbanken.
Arbeidets betydning
Deltakelse i arbeidslivet bidrar positivt til å bygge identitet og rolle i samfunnet (Kittelsaa, 2008; Olsen, 2009), og sysselsetting bidrar også til mestring, økt selvtillit, sosial kontakt og en opplevelse av tilhørighet (Garrels & Sigstad, 2019). Studier viser også at dagtilbud bidrar til anerkjennelse, inkludering og opplevelse av mening (Langemyhr & Haukelien, 2022; Langemyhr et al., 2023). Deltakelse i dagtilbud, skjermete virksomheter og i det ordinære arbeidslivet kan føre til økt livskvalitet for personer med utviklingshemming (Reinertsen, 2015).
En systematisk oversiktsartikkel om studier av sysselsetting for personer med utviklingshemming i de nordiske landene viser at personer med utviklingshemming verdsetter det å ha jobb høyt, og at sysselsetting bidrar til økt sosial kontakt, struktur i hverdagen og verdsatte sosiale roller (Garrels & Sigstad, 2021). Kocman og Weber (2018) har gjennomført en systematisk gjennomgang av studier om utviklingshemming og jobbtilfredshet. Personene arbeidet i skjermet virksomhet, ordinært arbeidsliv eller kommunalt dagtilbud. Forskerne peker på at personene med utviklingshemming har generell høy jobbtilfredshet uavhengig av arbeidssted sammenlignet med befolkningen generelt (Kocman & Weber, 2018).
Les mer om arbeidets betydning i kunnskapsbanken.
Materiale og metode
Studien er basert på et kvantitativt datamateriale fra en elektronisk spørreundersøkelse blant ledere av dagtilbud til personer med utviklingshemming i Norge.
Brukerorganisasjonen Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), en leder av et kommunalt dagtilbud og en representant fra Nav ga innspill på studien. Intervjuguiden ble gjennomgått med en avdelingsleder i et dagtilbud, før det ble gjennomført pilottest med en faglig leder av et dagtilbud.
Datainnsamlingen ble gjennomført av Sentio Research Norge. Spørreundersøkelsen ble sendt til alle 356 kommuner i Norge. Datainnsamlingen pågikk i perioden 17.06.2020–15.11.2020. Vi har fått tilbakemelding fra 73 % av kommunene.
Les mer om metode i artikkelen.
Resultater
Andel personer i dagtilbud og i ordinært arbeidsliv
Spørsmålet om dagtilbudet bidrar til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv viste at nesten halvparten (49,4 %) av de 168 kommunene som deltok i undersøkelsen bidrar til dette.
Totalt ble det oppgitt at 226 brukere av dagtilbudene deltar i ordinært arbeidsliv på tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført. Man kan estimere dette på landsbasis, noe som viser at det er totalt 369 brukere av dagtilbudene som deltar i ordinært arbeidsliv i Norge.
På spørsmålet om hvilke ordinære arbeidsplasser personer med utviklingshemming jobber ved, viser svarene i hovedsak butikk, kafé og restaurant og arbeidsplasser innen vaktmestertjenester og verksted.
46 % (n = 90) av dagtilbudene svarer at personer med utviklingshemming har kommet til dagtilbudet fra VTA-tiltak organisert hos en arbeidsmarkedsbedrift, mens 34 % (n = 64) svarer at personer med utviklingshemming har dratt fra dagtilbud over til VTA-tiltak i arbeidsmarkedsbedrift.
Dagtilbudets rolle for deltakelse i ordinært arbeidsliv
62,1 % av lederne som mener at det er en oppgave for dagtilbudet å bidra til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv, oppgir også at dagtilbudet bidrar til ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Blant lederne som mener dette ikke er en oppgave, svarer 21,8 % at dagtilbudet bidrar til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv.
Dette viser at lederne som mener det ikke er en oppgave for dagtilbudet, allikevel bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming, selv om de bidrar i mindre grad enn lederne som mener det er en oppgave for dagtilbudet.
Dagtilbudets kjennskap til og bruk av Supported Employment
Blant lederne som mener det er viktig at dagtilbudet bidrar til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv, oppgir en større andel å kjenne til og benytte SE (10,3 %) sammenlignet med dem som mener at dette er mindre viktig eller ikke en oppgave (1,4 %). Det er ikke signifikant sammenheng.
Dagtilbudene som bidrar til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv, har videre fått spørsmål om gjennomføring av trinnene knyttet til femtrinnsmodellen i SE. Vi har sammenlignet dagtilbud som bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming (n = 71), med dagtilbud som oppgir at de ikke benytter SE, men som allikevel bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv (n = 64). Det er marginale forskjeller i prosentpoeng om dagtilbudene utfører elementer av trinnene i femtrinnsmodellen, mellom dagtilbudene som oppgir at de ikke benytter SE (54,7 %), sammenlignet med alle dagtilbudene som bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv (59,2 %). Flesteparten av dagtilbudene som oppgir at de ikke benytter SE, kartlegger allikevel jobbønsker (82,8 %), samarbeider med arbeidsgivere i starten (85,9 %), følger opp arbeidsgiverne nå (68,8 %) og de følger opp personene om forhold knyttet til det ordinære arbeidslivet (73,4 %).
Les mer om resultatene i artikkelen.
Diskusjon
Dagtilbudenes bidrag til deltakelse i ordinært arbeidsliv
I halvparten av kommunene (n = 168) bidrar ett eller flere dagtilbud til at personer med utviklingshemming deltar i ordinært arbeidsliv. Arbeidslivsarena er i hovedsak butikk, kafé og restaurant eller arbeidsplasser innen vaktmestertjenester og verksted. Disse funnene bekrefter at det er personer med utviklingshemming i dagtilbud som heller kunne deltatt i det ordinære arbeidslivet, og at noen deltakere som er tildelt dagtilbud, kvalifiserer for arbeidsmarkedstiltaket VTA (Reinertsen, 2012). Dagtilbud er forankret i helse- og omsorgstjenesteloven (2011) og beregnet for personer som ikke er inkludert i statlige tiltak for arbeid (Reinertsen, 2015). Allikevel er det en stor andel ledere (62,1 %) som mener at det er en oppgave for dagtilbudet å bidra til at personer med utviklingshemming kan delta i ordinært arbeidsliv, og som bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv. Resultatene viser at også ledere som mener det ikke er en oppgave for dagtilbudet, bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv for gruppen (21,8 %), selv om de bidrar i mindre grad enn ledere som mener det er en oppgave. I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven (2011) blir dagtilbud opprettet som et velferds- og aktivitetstiltak. I lys av å definere dagtilbud som et velferds- og aktivitetstiltak kan det tyde på at dagtilbudene i denne studien påtar seg en rolle ut over det som er forventet av dem. Dagtilbudenes arbeid for inkludering i ordinært arbeidsliv kan handle om at de innehar kunnskap om arbeidets viktige betydning og er opptatte av at personene de arbeider for, får oppleve de gode effektene som arbeid har (Langemyhr & Haukelien, 2022).
Resultatene viser at dagtilbudene har bidratt til at 226 (4,5 %) brukere er i ordinært arbeidsliv, og estimert på landsbasis utgjør dette totalt 369 personer. Vi har ikke eksakte tall på hvor mange av brukerne som har diagnosen utviklingshemming, men på spørsmålet «Hvilke brukergrupper mottar tilbud hos dere» svarer respondentene at 98 % er personer med utviklingshemming (n = 232). Dette tilsier at de fleste av de 369 personene som er estimert på landsbasis, er personer med utviklingshemming. Denne studien viser at dagtilbudene gjør en betydelig innsats for deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming.
Engeset et al. (2015) peker på at dagtilbud har liten status og verdi i samfunnet, og for mange med utviklingshemming er dagtilbud ikke en tilfredsstillende arbeidsplass. Resultater i denne studien viser at ansatte ved dagtilbudene forsøker å imøtekomme behovet for deltakelse i ordinært arbeidsliv. Dagtilbudene, som i utgangspunktet er en segregert virksomhet, blir således en aktør som bidrar til økt sysselsetting av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv. Retten til arbeid er forankret i CRPD (FN-sambandet, 2022). Resultatene viser at dagtilbudene i denne studien bidrar til realisering av retten til arbeid selv om dette ikke er en del av oppgavene deres, og til tross for manglende system og støtteordninger for arbeidsinkludering. Dagtilbud kan i så måte bidra til at flere personer med utviklingshemming blir gitt tilgang til å oppleve de positive effektene som arbeid har: mestring, økt selvtillit, opplevelse av tilhørighet (Garrels & Sigstad, 2019), sosial kontakt, struktur i hverdagen, verdsatte sosiale roller (Garrels & Sigstad, 2021), å bygge en identitet og en rolle i samfunnet (Kittelsaa, 2008; Olsen, 2009) og økt livskvalitet (Reinertsen, 2015). Samtidig viser studier at personer kan se på dagtilbud som arbeid (Kittelsaa, 2008; Langemyhr & Haukelien, 2022; Langemyhr et al., 2023; Olsen, 2009), og at de opplever anerkjennelse, inkludering, mening (Langemyhr & Haukelien, 2022) og høy jobbtilfredshet også på et dagtilbud (Kocman & Weber, 2018). Gjertsen et al. (2021b) peker på at vi trenger variasjon i arbeidstilbudet nettopp for å kunne imøtekomme personenes ulike ønsker og behov. Denne studien viser at det er grunn til å anerkjenne dagtilbudene som en aktør som bidrar til arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming.
Studien viser at det er en større prosentandel av dagtilbud som svarer at det er flere personer med utviklingshemming som går over til dagtilbud fra arbeidsmarkedsbedrifter (46 %), enn som går motsatt vei (34 %). Dette antyder at personer med utviklingshemming i VTA-tiltak er synkende og prioriteres i mindre grad, som tidligere påpekt (Ellingsen, 2011; Meld St. 8 (2022–2023); Reinertsen, 2012). Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er et resultat av at det stilles høyere krav til personenes arbeidsevne, slik Gjertsen (2021) påpeker.
Kjennskap til og bruk av SE
Resultatene viser at det bare er 4,5 % av dagtilbudene som oppgir at de benytter SE (n = 64), sammenlignet med alle dagtilbud (n = 71) som bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv. De dagtilbudene som oppgir at de ikke benytter SE, utfører allikevel elementer fra noen av trinnene i femtrinnsmodellen i arbeidet med å bidra til deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Dette indikerer at det å bare benytte elementer fra SE har betydning i arbeidet med arbeidsinkludering, slik en studie av Berg et al. (2021) viser. Det å kartlegge jobbønsker, samarbeide med arbeidsgivere, følge opp personene og å ha dialoger med personene og bedriftene som dagtilbudene oppgir at de utfører, er naturlige steg i prosessen mot ordinært arbeidsliv uavhengig av om dagtilbudene har kjennskap til SE eller ikke.
Samfunnet kan ha en holdning til personer med utviklingshemming som «ikke arbeidsdyktige» (Gjertsen et al., 2021a), og Nav-veiledere kan ha en medisinsk forståelse av funksjonshemming (Gjertsen, 2022). Resultatene i denne studien peker på at dagtilbudene arbeider ut fra en annen og mer inkluderende forståelse. Resultatene kan indikere at dagtilbudene har inkludering og det Wehman (1988) kaller «zero exclusion», som mål. Videre benytter dagtilbudene «place-then-train», som ifølge Spjelkavik (2014) er en metodikk for arbeidsinkludering. Dette viser at dagtilbudene benytter viktige elementer fra SE, og at de spiller en viktig rolle for deltakelse i ordinært arbeidsliv. Vår undersøkelse viser også at en større andel av lederne som har kjennskap til eller benytter SE, oppgir at det er viktig at dagtilbudet bidrar til deltakelse i ordinært arbeidsliv (10,3 %) for personer med utviklingshemming, sammenlignet med dem som ikke har kjennskap til SE (1,4 %). Dette kan tolkes dit hen at økt kunnskap om SE i dagtilbudene kan bidra til økt innsats for ordinær arbeidslivsdeltakelse.
Konklusjon
Så vidt oss bekjent er denne studien den første nasjonale undersøkelsen som kartlegger dagtilbudenes bidrag til deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming.
Resultatene viser at dagtilbud er en mulig vei til deltakelse i ordinært arbeidsliv, slik som undersøkelsen til Wangen (2019) antydet, og er i samsvar med vår hypotese. Studien peker også på at det er god grunn til og i tråd med Langemyhr og Haukelien (2022) å fremheve og anerkjenne dagtilbudenes betydning for realisering av deltakelse i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Studien viser at dagtilbudene i stor grad bidrar til å oppnå deltakelse i ordinært arbeidsliv, men at arbeidet de utfører, er underkommunisert. Engeset et al. (2015) har pekt på at dagtilbud har lav status og verdi i samfunnet. Det er mulig å undres over om lav status kan stå i veien for at dagtilbudenes innsats og arbeid blir oppdaget og anerkjent. Studien viser også at selv når kjennskap til SE ikke er til stede, kan elementer ved metoden være nærliggende å benytte når man er opptatt av arbeidsinkludering.
Kunnskap avdekket i studien kan benyttes i arbeidet med å øke arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. Det er behov for flere studier hvor man undersøker dagtilbudenes bidrag til ordinært arbeidsliv og hvilken måte dagtilbudene tilrettelegger og følger opp ordinært arbeidsliv på.
Artikkelen kan leses i Tidsskrift for velferdsforskning. Referanse: Barøy, L., Witsø, A.E., Berge, K. og Ellingsen, K.E. (2024) Dagtilbud, en vei til deltakelse i ordinært arbeidsliv? Nordisk velferdsforskning 9(3), 224-237. Doi: https://doi.org/10.18261/nwr.9.3.2
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».