(Fra venstre: Mariel Konstanse Meyer Limstrand, Julie Jarman, Marianne Dilling Hurrød og Mette Gathen)

I 2022 og 2023 gjennomførte statsforvalterne et landsomfattende systemtilsyn med private og kommunale barne- og avlastningsboliger der hovedfokus var på om barn i disse tjenestene får habilitering i samsvar med behovene sine. Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon. Her skulle statsforvalterne gå inn å se på om det var systematisk styring og ledelse og om det var kontinuerlig forbedringsarbeid. Tema for tilsynet var om kommunene hadde faglige arbeidsprosesser innenfor habilitering og opplæring. I tilsynet defineres habilitering og opplæring blant annet som arbeid med ADL ferdigheter og sosial fungering. Dette tilsynet ble gjennomført ved en av barneboligene i Fredrikstad kommune.  

Tilsynet avdekket flere avvik i Fredrikstad kommune. Det ble avdekket manglende koordinering og samhandling innenfor habilitering og opplæring, manglende dokumentasjon av mål og tiltak og manglende systematisk evaluering og korrigering. Avvikene var både på tjenestenivå og på systemnivå. Dette ble starten på en omfattende prosess som har resultert i betydelige endringer og forbedringer i tjenestetilbudet. Arbeidet har spesielt vært rettet mot å styrke habilitering og opplæring, forbedre journalføring og systematikk, samt involvere barna og ungdommene i arbeidet med egne målsettinger.  

Denne artikkelen beskriver prosessen og resultatene av dette arbeidet, med mål om å inspirere andre fagfolk, ledere og kommuner, særlig de av dere som også har hatt eller får tilsyn.    

Bakgrunn og utfordringer 
Tidlig på våren 2025 tok NAKU turen til Fredrikstad. Vi hadde hørt representanter fra kommunen fortelle litt om deres forbedringsarbeid på et møte i det nasjonale avlastningsnettverket som vi tidligere har omtalt på våre nettsider, og var nysgjerrige på å høre mer om dette.  

Rapporten fra helsetilsynet som oppsummerer det nasjonale tilsynet, viser at mange kommuner synes det er utfordrende å gi gode og forsvarlige tjenester, og tilsynet avdekket mange lovbrudd. Særlig er det påpekt utfordringer knyttet til habilitering og opplæring i slike tjenester, noe som også er omtalt i media. Vi vet at mange strever med å sikre gode tjenester i et komplekst fagfelt.    

Dette gjaldt også Fredrikstad kommune. Kommunen hadde hatt særlig ønske om at det skulle bli ført tilsyn akkurat i den konkrete boligen, blant annet siden tjenestene var relativt nye og de ønsket at et blikk utenifra kunne ta dem videre. Vi møtte Mariel Konstanse Meyer Limstrand, barnevernspedagog/ miljøterapeut i barneboligen, Julie Jarman, vernepleier og avdelingsleder, Mette Gathen, vernepleier og fagkoordinator i virksomheten og Marianne Dilling Hurrød, vernepleier og virksomhetsleder.  

De forteller at selv om statsforvalter muntlig gav kommunen gode tilbakemeldinger på flere områder, blant annet helseoppfølging, var rapporten tydelig på at de ikke klarte å oppfylle lovens forventninger på flere av de områdene som var gjenstand for det nasjonale tilsynet. Rapporten fra tilsynet påpeker manglende koordinering og samhandling innen habilitering og opplæring, samt fravær av systematisk evaluering og korrigering.    

-Vi tok rapporten svært alvorlig, sier Jarman. -Vi visste at vi måtte handle raskt for å sikre god kompetanse og gi gode tjenester til barna og ungdommene. 

Meyer Limstrand deler sin opplevelse etter tilsynet. -Når vi fikk resultatet, så for min del, så syns jeg jo det er veldig gøy å kunne jobbe mot et mål. Og at vi kan komme sammen og finne gode løsninger. Det øker jo motivasjonen. -Det har vært en spennende prosess, og det har vært flott å kunne være med på forbedringene, sier hun og sier også at resten av de ansatte også har tatt dette fint.  

(Foto: Henrik Jensen Finskud/ Fredrikstad kommune)

Det er tydelig at de vi snakker med i Fredrikstad tok oppgaven de fikk med tilsynet som en positiv utfordring. -Vi brettet opp ermene, dette skal vi jobbe med nå, sier Jarman. -Vi visste at vi hadde utfordringer på forhånd, sier Gathen. -Men dere ble jo ikke nedtrykte, dere som jobber her, understreker Hurrød.  

-Vi ble ivrige, men det er viktig å være realistiske om hva vi kan få til i dette arbeidet også, sier Meyer Limstrand   

Tiltak og forbedringer 
Etter tilsynet satte kommunen i gang en rekke tiltak for å rette opp avvikene. -Vi utarbeidet retningslinjer og rutiner for habilitering og opplæring, noe som tidligere manglet, forteller Jarman.  

Hurrød forteller også at de gikk gjennom rapporten fra statsforvalter og også hva andre kommuner hadde gjort som var offentlig.  

Utarbeidelse og bruk av intern «Retningslinje for habilitering og opplæring i barne- og avlastningsboliger» ble et viktig verktøy for kommunens forbedringsarbeid. Denne retningslinjen gir både informasjon om grunnlaget for tjenesteutøvelsen og klare forventninger for arbeidet deres. Her har de gitt en oversikt over nasjonale føringer i lov og veiledere, de har definert habilitering og utviklet et system for å sikre kompetanse. Videre er retningslinjen tydelig på de ulike ansvarsområdene. Dette er en sentral del i sikringen av koordinerte og sammenhengende tjenester.    

I tillegg er retningslinjen praktisk rettet gjennom å behandle viktige faktorer som kartlegging, tiltaksplan, mål og evaluering. Arbeidet med retningslinjen ble gjort parallelt med at de begynte å implementere endringer i praksis. -Vi valgte å ha den som et grunnfundament, og så begynte vi å jobbe, sier Jarman. 

En av de største forbedringene var utviklingen av mer detaljerte og målrettede tiltaksplaner. -Tiltaksplanene var store og med mye informasjon, men hadde mål for hva de ansatte skulle gjøre og ikke mål for det enkelte barn og ungdom, forklarer Gathen.   -Dette ble rettet opp ved å lage individuelle mål for den enkelte og dokumentere disse i journalen, sier hun. 

Ungdommenes medvirkning 
Ungdommene ble aktivt inkludert i prosessen med å sette mål for egen utvikling. -Vi har jo tiltak som heter selvbestemmelse og brukermedvirkning, og der dokumenterer jeg dialog med ungdommen, sier Meyer Limstrand. -Det som har med trivsel i hverdagen og slikt. Dette har bidratt til økt motivasjon og engasjement blant ungdommene, påpeker hun.  -Det har vært viktig for oss å involvere ungdommene i målsettingene og sikre at de har en stemme i prosessen, forteller Jarman. 

Jarman påpeker også viktigheten av å inkludere ungdommene i prosessen. -Vi begynte helt sånn i det små, veldig forsiktig. Jeg husker du hadde en samtale med en av ungdommene som bor her, sier hun og ser på Meyer Limstrand, «Hva er det du har lyst til å lære, spurte du» -Da sa vedkommende at ønsket var å lære å knyte skolissene sine. Det var så lite, men vi startet med det og evaluerte i etterkant, sier hun.   

Tilsynet avdekket at vi ikke hadde felles mål og tiltak og evaluerte de ikke i felleskap med andre arenaer der ungdommen oppholder seg. Arbeidet med habilitering og opplæring har ført til at vi har mer fokus på å jobbe tverrfaglig med utarbeidelse av mål, tiltak og evaluering i ansvarsmøtene.  -Alle hos oss har individuell plan, de har en koordinator, og vi har samarbeidsmøter med andre instanser, forteller Hurrød. -Dette har bidratt til å sikre at ungdommene får tilpassede tiltak og oppfølging, understreker hun.    

(Foto: Henrik Jensen Finskud/ Fredrikstad kommune)

Styrket habilitering 
Det har vært viktig å styrke fokuset på habilitering og opplæring -Vi må få inn mer habilitering og opplæring på alle områder, sier Hurrød. -Hvis ikke vi begynner tidlig, så får vi vansker senere, påpeker hun og understreker at dette fokuset inkluderer opplæring i daglige ferdigheter som å pusse tenner og lage mat, samt mer komplekse ferdigheter som kommunikasjon og sosial interaksjon.   

Tiltaksplanene ble utarbeidet med fokusområder. Ansatte ble utnevnt som ansvarlige for tiltaksplanene, og det ble laget prosedyrer for oppfølgingstiltak i fagsystemet Gerica. -Vi har nå faste møter hver fjerde uke hvor vi diskuterer habilitering og opplæring, forklarer Jarman. -Vi har også lært oss å kjenne Gerica bedre, og funnet gode løsninger der. 

For å sikre at all relevant informasjon blir dokumentert på en systematisk måte, har kommunen jobbet med å forbedre fagsystemet og gjennomført opplæring i journalføring.  

-Vi har jobbet mye med å forbedre fagsystemet og sikre at all relevant informasjon blir dokumentert på en systematisk måte, sier Gathen. -Dette inkluderer blant annet en prosedyre for hvordan oppfølgingstiltak skal dokumenteres, sier Jarman. -Vi fikk en oppvekker med det med journalføring når vi fikk tilsyn, og hvor viktig dette er, sier Gathen. -Vi gjorde kanskje mye av det vi skulle gjøre av tjenesteyting, men dokumenterte ikke godt nok. -Beslutninger ble ikke systematisk nedskrevet i journalen, og vi begrunnet ikke hvorfor vi valgte å ikke gjennomføre tiltak, innenfor for eksempel habilitering og opplæring, forteller hun.    

Det har vært viktig med god opplæring slik at ansatte visste hva som skulle dokumenteres og hvordan dette skal gjøres. -Dette har bidratt til å øke bevisstheten om viktigheten av dokumentasjon og sikre at all relevant informasjon blir registrert, sier de.   

-Leder og faglig ansvarlig for tiltakene følger opp journalføring, og gir direkte veiledning når vi fanger opp behov for forbedring, sier Jarman.   

Det ble også etablert rutiner for systematisk evaluering og oppfølging av tiltakene, inkludert faste møter for å gjennomgå og justere tiltaksplanene. -Vi har faste primærkontaktmøter hver fjerde uke med innføring og evaluering av habiliteringsmål, sier Meyer Limstrand. -Dette har bidratt til å sikre at tiltakene blir fulgt opp og justert etter behov.    

Systematisk kompetanseheving 
Et viktig forbedringsområde var å styrke det systematiske arbeidet med kompetanseheving. Det ble utarbeidet et årshjul og en kompetanseplan. -Vi økte kunnskapen om habilitering i personalgruppen ved å lage en plan for kompetanseheving gjennom hele året, sier Jarman. 

Det ble gjennomført en omfattende kompetanseheving blant de ansatte.  

-Kompetanseheving har vært en sentral del av forbedringsarbeidet, og vi har gjennomført kurs i blant annet Positiv atferdsstøtte (PAS) for å styrke de ansattes kompetanse, sier Hurrød. -Vi har utarbeidet kompetanseplanen for å jobbe enda mer systematisk, understreker Jarman.    

Meyer Limstrand understreker at dette har vært viktig. -En ting er systemene og at en skal jobbe målrettet, men det har også vært viktig å få en felles faglig retning og hvordan en tenker miljøterapi her. -Det blir lettere å drøfte ting og kvaliteten på det vi skal utføre blir jo bedre når vi har et felles utgangspunkt. Vi er på en reise for å inkludere faget ytterligere inn i arbeidet, sier hun og understreker at de nå i mye større grad jobber systematisk og likt, og at det skaper forutsigbarhet for ungdommen.  

Viktig samarbeid, også med pårørende 
De har også satt søkelys på samarbeid i tjenestene. Det ble etablert faste møter for å sikre informasjonsflyt og koordinering, og de har økt fokus på samarbeid med andre instanser som barnevern og PPT.  

Kommunikasjon ble satt i system på alle arenaer. -Vi måtte jobbe med kommunikasjon på alle arenaene, vi evaluerte underveis og så kom vi tilbake til ansvarsgruppa, sier Jarman. -Slik ble det mer flyt i den opplæringa. Hun sier at dette også har ført til bedre samhandling og informasjonsflyt mellom pårørende og ansatte. 

Hurrød forteller at hun sitter i ledergruppe sammen med de andre lederne i kommuneområde oppvekst. Alle barn og unge som får tjenester hos oss, lever sine liv på sine primærarenaer som i for eksempel barnehage og skole. Vi har fokus på «laget rundt barnet» og hvordan vi best kan etablere gode og hensiktsmessige tjenester på tvers av områder.  -Ungdommen blir møtt på ulike måter, slik kan vi ikke ha det, det må vi slutte med, sier Hurrød, og nevner at de har igangsatt et arbeid med positiv atferdsstøtte som faglig rammeverk, noe som kan bli et viktig verktøy for å jobbe med laget rundt barnet på alle arenaer.  

Det ble etablert faste samarbeidsmøter med pårørende for å sikre at de også var involvert i prosessen og kunne gi innspill. -Vi har faste samarbeidsmøter med pårørende, og de har muligheten til å medvirke og få informasjon om arbeidet vi gjør, sier Jarman -Dette har bidratt til å styrke samarbeidet med pårørende og sikre at deres perspektiver blir tatt hensyn til. 

Veien videre 
Arbeidet har gitt gode resultater forteller de. -Vi har sett en betydelig forbedring i tjenestene vi tilbyr, sier Hurrød -Ungdommene har utviklet sine ADL ferdigheter, og ansatte har fått økt kompetanse og motivasjon.  

-De ansatte har fått økt kompetanse og bedre verktøy for å jobbe systematisk med habilitering og opplæring, ungdommene har fått bedre oppfølging og mer tilpassede tiltak, og samarbeidet med pårørende har blitt styrket, istemmer de andre.   

De er tydelige på at det både har vært et morsomt og spennende utviklingsarbeid og at det har vært utfordringer. Å få aktuelle nivåer i organisasjonen med er viktig. -Det var en jobb å få alle nivå til å skjønne hva statsforvalteren var ute etter, sier Gathen.  -Men vi har nå fått på plass gode rutiner som fungerer.    

Det har god ringvirkning i ansattgruppen når vi har felles mål og jobber sammen, sier Meyer Limstrand –Eksempelvis; to nattevakter og jeg jobbet sammen om et av målene, opplæring i Widgit Go. -Det skaper tilhørighet rundt det vi gjør når vi jobber målrettet. Vi blir mer kreative, understreker hun.    

Fredrikstad kommune har planer om å fortsette arbeidet med å forbedre tjenestene i barneboligen. -Vi er stolte av det vi har oppnådd, men vi vet at det alltid er rom for forbedring, sier Hurrød. -Vi vil fortsette å jobbe systematisk og målrettet for å sikre at ungdommene får de best mulige tjenestene.  

-Vi gjorde ikke dette kun for å lukke avvik, men for å gi et bedre tilbud til ungdommene, påpeker Jarman. 

Det er også viktig å utvide arbeidet til de øvrige tjenestestedene i kommunen. -Dette er en liten avdeling, sier Gathen og påpeker at det kan være særlige utfordringer ved å implementere måten å jobbe på i avlastning der barn og unge er i kortere tid av gangen. - Vi må starte i det små, det viktigste er at ansattgruppen tenker likt rundt fag og utvikling, sier Jarman.  

Det jobbes med å implementere habilitering og opplæring i hele virksomheten. De forteller at de har vært rundt på de ulike avdelingene som gir avlastningstjenester til barn og unge, snakket om tilsynet og gitt opplæring i hvordan vi skal jobbe med habilitering og opplæring. - Vi har satt i gang PAS opplæring og forankret arbeidet hos alle avdelingsledere, sier Hurrød og understreker hvor viktig ledere er i dette arbeidet. -Vi må gi lederne gode rammer, sier hun.  

-Fra et lederperspektiv, så har dette arbeidet gitt meg en god struktur, jeg deltar og har kjennskap til alt som skjer i en tiltaksplan, understreker Jarman. - Jeg har kontinuerlig kontakt både med Mariel som miljøterapeut og Marianne som virksomhetsleder der vi snakker om habilitering.   

(Foto: Tore Ahmad/ Fredrikstad kommune)

Fredrikstad kommunes forbedringsarbeid etter tilsynet i barneboligen viser hvordan systematisk arbeid med habilitering og opplæring, journalføring og brukermedvirkning kan føre til betydelige forbedringer i tjenestene som tilbys. Dette arbeidet kan tjene som inspirasjon og læring for andre kommuner og fagmiljøer som ønsker å styrke sine tjenester i barnebolig.   

-Vi må kontinuerlig ha gode faglige, etiske og forholdsmessige vurderinger av tjenestene vi gir og hvilke tiltak vi igangsetter, det må vi ta med i arbeidet vårt hele tiden, understreker Gathen til slutt.    

- Det er mye arbeid, men det er jo givende å få nye oppgaver som gir en litt å bryne seg på, avslutter Meyer Limstrand.  

Les gjerne mer om forbedringsarbeid på NAKU sine temasider om veilederen om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.