En stor andel av pasientene i rusbehandling i Norge har lett utviklingshemming eller borderline utviklingshemming, men gruppen får i liten grad tilpasset behandling i spesialisthelsetjenesten.

- Dette handler blant annet om at de ikke blir fanget opp og at det ikke finnes tilpassede behandlingsmanualer for gruppen. Dette resulterer i betydelig dårligere utfall og høyere kostnader for behandling, sier Silje Elisabeth Hasmo Eilertsen, postdoktor i Helse Fonna.

Eilertsen forteller at det planlegges å gjennomføre tre deler i forskningsprosjektet: a) Innføre systematisk screening for utviklingshemming; b) teste ut en tilpasset rusbehandlingsmodell for denne gruppa, og c) undersøke hvordan ansatte opplever denne implementeringen.

- Behandlingsopplegget er ikke utviklet av forskere alene. Både personer med egenerfaring, pårørende og fagpersoner har bidratt i utviklingen av tiltakene. Vi håper prosjektet kan bidra til bedre og mer effektiv rusbehandling for en stor og sårbar gruppe, sier Eilertsen.

Bakgrunn
Forskning tyder på at 30-40% av pasientene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har mild til borderline utviklingshemming (MBID; Braatveit et al., 2018a; Lutejin et al., 2017). Personer med MBID kan ha vansker med blant annet læring, planlegging, problemløsning og å forstå kompleks informasjon. Slike utfordringer kan gjøre det vanskelig å nyttiggjøre seg ordinær rusbehandling.

Forskning viser at mange av disse pasientene ikke blir identifisert i tjenestene, og derfor heller ikke får behandling som er tilpasset deres forutsetninger.

- Tenk deg at du legges inn i rusbehandling, men at behandlingen er utformet på en måte som forutsetter ferdigheter du ikke har. For mange personer med lett utviklingshemming eller borderline intellektuell fungering kan dette være virkeligheten, påpeker Eilertsen.

Rusbehandlingen som i dag tilbys i TSB er utviklet for mennesker med gjennomsnittlig intellektuell og adaptiv fungering, og det oppstår ofte et alvorlig gap mellom terapien som gis og pasientens forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg av denne (Kiewik et al., 2017). Likevel oppdages ofte ikke pasientens kognitive og adaptive vansker i klinisk praksis (Braatveit et al., 2018a; Lutejin et al., 2017). En av grunnene til dette er at kartlegging av kognitive og adaptive vansker ikke er en del av standard prosedyrer i tjenestene, hverken i Norge eller internasjonalt (Juberg et al., 2017; van Duijvenbode & VanDerNagel, 2019). Dette har alvorlige konsekvenser for pasientene. Forskning viser at pasienter med utviklingshemming har dårligere behandlingsutfall, høyere frafall fra behandling og større risiko for tilbakefall enn andre pasienter (Chapman & Wu, 2012; Slayter, 2010; Braatveit et al., 2018a).

- Dersom utfordringen er at ordinær behandling stiller for store krav til språk, hukommelse og abstrakt tenkning, må behandlingen tilpasses disse forutsetningene. Dette er utgangspunktet for prosjektet vårt, sier Eilertsen.

Forskning på feltet utviklingshemming og rus har identifisert tre store utfordringer:

1. Utviklingshemming oppdages ofte ikke i tjenesten, selv om det finnes egnede verktøy for dette (van Duijvenbode & VanDerNagel, 2019; Braatveit et al., 2018b)

2. Det finnes lite forskning på effekten av tilpasset behandling for gruppen (van Duijvenbode & VanDerNagel, 2019).

3. Vi vet lite om implementering av nye behandlingsmodeller i rusfeltet (Damschroder & Hagedorn, 2011).

-Vårt forskningsprosjekt tar tak i disse tre problemstillingene, og vil undersøke implementering av systematisk screening for MBID og en tilpasset behandlingsmodell for voksne med MBID i TSB. Vi vil også undersøke hva som kan hjelpe og hindre implementeringen av slike tiltak i TSB, sier Eilertsen

Metode og behandling
Forskningsprosjektet er en behandlingsstudie som foregår på en TSB-behandlingsinstitusjon på Vestlandet.

- Alle pasienter som kommer inn, vil få tilbud om å delta i forskningsprosjektet. De som takker ja vil i første omgang få en screening av MBID, sier Eilertsen.

Prosjektet bidrar altså til en systematisk implementering av screening for utviklingshemming. Pasientene som skårer i området for lett til borderline utviklingshemming vil få tilbud om en tilpasset behandling som et ledd i sitt døgnopphold.

Den tilpassede behandlingen består av to moduler. Den første modulen er en rusmestringsgruppe som er tilpasset voksne med utviklingshemming. Rusmestringsgruppen består av 6 samlinger.

- Her tar man blant annet for seg informasjon om ulike rusmidler, skadevirkning av rusmidler, personlige mål/drømmer og mestringsstrategier. Gruppen har to gruppeledere som deltar aktivt sammen med pasientene, og pasientene får dele egne erfaringer. Behandlingen er blant annet tilpasset gjennom forenklet språk, bruk av visuelle hjelpemidler, nok pauser og tydelig forutsigbar struktur.

Gruppebehandlingen er utviklet av brukere og tverrfaglig helsepersonell i Danmark. Intervjuer med noen få deltakere som har gjennomført behandlingen der har vist lovende resultater (Høgh, 2022; Isvard & Krogh, 2023).

- Formatet er dog aldri testet i spesialisthelsetjenesten, og aldri med en større gruppe pasienter, sier Eilertsen.

Den andre modulen i behandlingen er en pasientperm som er utviklet av brukere og fagpersoner ved Blåkors Klinikk Haugaland. Arbeidet ble ledet av Kirsten Braatveit som har omfattende erfaring med forskning og klinisk arbeid for mennesker med nedsatt funksjonsevne og rusvansker. Resultatet av arbeidet er en pasientperm med en rekke verktøy for rusmestring, for eksempel dagsplaner, kriseplan, rusmestringsplaner, og lignende som pasientene skal jobbe aktivt med under døgnoppholdet sitt. Miljøpersonell vil hjelpe pasientene med å ta i bruk permen i deres daglige aktiviteter på døgnposten.

Begge behandlingsmodulene bygger på ordinær rusbehandling med kognitive og atferdsterapeutiske prinsipper, men er gjort tilgjengelig gjennom pedagogiske tilpasninger som gjør innholdet mer praktisk gjennomførbart, oversiktlig og lettere å forstå.

- Vi vil måle symptomer og funksjonsnivå før og etter behandling hos pasientene. I tillegg vil pasientene motta spørreskjema om sine erfaringer med begge behandlingsmodulene slik at vi får informasjon om styrker og svakheter ved både gruppebehandlingen og pasientpermen fra pasientenes ståsted, sier Eilertsen.

I tillegg til å undersøke pasientenes erfaringer med den nye behandlingsformen vil forskerne også undersøke hvordan de ansatte opplever den nye behandlingen.

- Ansatte som samtykker til det, vil bli bedt om å fylle ut spørreskjema underveis i implementeringen om deres erfaringer med implementering og hvordan de opplever gruppe- og perm-modulene. Dette vil kunne gi nyttig informasjon om hvilke faktorer som kan fremme og hemme implementering av slik tilpasset behandling for en stor pasientgruppe, sier Eilertsen.

Forskningsgruppen
Prosjektet ledes av Silje Eilertsen i Avdeling for Forskning og Innovasjon i Helse Fonna. Viktige samarbeidspartnere i prosjektet er Blå Kors Klinikk Haugaland, Regionalt Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR), Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (KVARUS) og Metodecenteret i Danmark. Brukere – både pasienter og pårørende - har også spilt en sentral rolle i utviklingen av prosjektet (utvikling av intervensjoner, design, plan for gjennomføring).

- Vi vil i det videre arbeidet bruke Ungdomsrådet i Helse Fonna og MindMe Samskapingsforum som brukergrupper som vil bidra med viktig brukererfaring når det kommer til gjennomføring og formidling av forskning, sier Eilertsen.

Veien videre
Datainnsamlingen i prosjektet starter høsten 2026.

- Vi regner med at vi vil bruke omtrent tre år på datainnsamlingen før resultatene er klare og kan analyseres. Vi planlegger å formidle resultatene både på konferanser, i fagfellevurderte tidsskrift og i populærvitenskapelige arenaer.

Dersom behandlingsmodellen viser gode resultater, kan den bidra til at flere personer med utviklingshemming får et mer tilgjengelig og treffsikkert behandlingstilbud. –

- Kunnskapen kan også være relevant for andre deler av helse- og omsorgstjenestene som møter personer med kognitive vansker og rusutfordringer, avslutter Eilertsen.

Referanser
Braatveit, K., Torsheim, T., & Hove, O. (2018a). The prevalence and characteristics of intellectual and borderline intellectual disabilities in a sample of inpatients with substance use disorders: preliminary clinical results. Journal of Mental Health Research in Intellectual Disabilities, 11(3), 203-220.

Braatveit, K. J., Torsheim, T., & Hove, O. (2018b). Screening for intellectual disabilities: A validation of the

Hayes Ability Screening Index for in-patients with substance use disorder. Nordic Journal of Psychiatry, 72(5), 387-392.

Chapman, S. L. C., & Wu, L. T. (2012). Substance abuse among individuals with intellectual disabilities. Research in Developmental Disabilities, 33(4), 1147–1156.

Damschroder, L. J., & Hagedorn, H. J. (2011). A guiding framework and approach for implementation research in substance use disorders treatment. Psychology of Addictive Behaviors, 25(2), 194.

Høgh, H. (2022). Gruppeforløb om rusmidler og skadevirkning til borgere med udviklingshæmning. Evalueringsrapport. Metodecentret, Aarhus. Hentet 29.05.26 fra https://metodecentret.dk/metoder/gruppeforloeb_rusmidler_skadevirkning_u...

Ilsvard, S. & Krogh, S. G. (2023). Rusmidler & Skadevirkning. Evaluering af gruppeforløb blandt bor gere med udviklingshæmning og rusmiddelforbrug, der modtager bostøtte i eget hjem, jf. SL§85. Metodecentret. Hentet 29.06.26 fra https://metodecentret.dk/metoder/gruppeforloeb_rusmidler_skadevirkning_u...

Juberg, A., Røstad, M., & Søndenaa, E. (2017). Substance use problems among people with mild/borderline intellectual disability: challenges to mainstream multidisciplinary specialist substance treatment in Norway. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 34(2), 173-185.

Kiewik, M., VanDerNagel, J. E., Engels, R. C., & De Jong, C. A. (2017). Intellectually disabled and addicted: a call for evidence based tailor-made interventions. Addiction, 112(11), 2067-2068.

Luteijn, I., Didden, R. & VanDerNagel, J. (2017). Individuals with mild intellectual disability or borderline intellectual functioning in a forensic addiction treatment center: Prevalence and clinical characteristics. Advances in Neurodevelopmental Disorders, 1(4), 240-251.

Slayter, E. (2010). Medicaid-covered alcohol and drug treatment use among people with intellectual disabilities: evidence of disparities. Intellectual and Developmental Disabilities, 48(5), 361-374.

van Duijvenbode, N., & VanDerNagel, J. E. (2019). A systematic review of substance use (disorder) in individuals with mild to borderline intellectual disability. European Addiction Research, 25(6), 263-282.