-Jeg har en bachelorgrad i samfunnsernæring og en mastergrad i «Mat, ernæring og helse», fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Temaet på masteroppgaven var underernæring hos eldre og bruk av ernæringsverktøy for å identifisere og legge til rette for god ernæringsstatus. I mitt arbeid som spesialrådgiver i ernæring i kommunen før jeg startet min PhD underviste jeg blant annet ansatte i samlokaliserte boliger i ernæring og jobbet med spesifikke brukere i forhold til deres ernæringsmessige utfordringer. Jeg hadde jobbet i Bærum kommune i 11 år før jeg i 2019 startet mitt offentlige PhD grad.

Dette skriver Helen Kathrine Røstad-Tollefsen. NAKU ønsker å presentere doktorgradsarbeid som er aktuelle for tjenester til personer med utviklingshemming. Vi har utfordret Røstad-Tollefsen til å skrive litt om sitt doktorgradsarbeid.

Tittelen på avhandlingen min er: «Weight reduction and improved dietary habits for people with intellectual disabilities living in municipal care homes». [Vektreduksjon og forbedrede kostholdsvaner for personer med utviklingshemming som bor i kommunale omsorgsboliger]. Doktorgraden har vært er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Avdeling for ernæringsvitenskap og Bærum kommune, Bolig aktivitet og tilrettelagt arbeid, Helse- og velferd. 

Bakgrunnen for prosjektet
Er at personer med utviklingshemming har en rekke helseutfordringer og mange er knyttet til ernæring. Det er vist høy grad av overvekt hos de med lav- til moderat grad av utviklingshemming og at gruppen som helhet har mange utfordringer med kosthold. Internasjonale og nasjonale studier viser stort behov for mer kunnskap om virksomme tiltak for vektreduksjon og behov for arbeidsmetoder og prosedyrer som legger til rette for og fremmer et helsefremmende kosthold. Å leve med en utviklingshemming innebærer å ha reduserte kognitive ferdigheter, samtidig som medbestemmelse i eget liv er en grunnleggende rettighet. Det er derfor viktig å bruke metoder som tar hensyn til personer med utviklingshemming sin selvbestemmelse, samtidig som de sikres retten til beslutningsstøtte på de området hvor de har utfordringer med å ta og forstå konsekvensen av valg i egne liv. De fleste voksne personer med utviklingshemming i dag bor i omsorgsboliger og trenger hjelp og støtte i dagliglivet fra ansatte. De ansatte har en sentral rolle i det helsefremmende arbeidet og er viktige informanter og rollemodeller som påvirker beboernes muligheter for et helsefremmende kosthold. Studier viser at ansatte ofte mangler ernæringskompetanse og ser ulikt på sin rolle i det ernæringsfaglige arbeidet. Det er av stor betydning å sørge for høyt kvalifiserte og motiverte ansatte som kan støtte og tilrettelegge for et sunt og helsefremmende kosthold for beboerne, samtidig som de ivaretar deres rett til å bestemme i eget liv.

Jeg har nå ferdigstilt doktorgradsarbeidet mitt og disputerte den 31 januar 2024. Les om disputasen i en nyhetssak på naku.no. 

Lenke til avhandlingen. 

Hva har doktorgradsarbeidet bestått av?
Doktorgradsarbeidet har bestått av tre delstudier. I det første studiet var målet å få frem de ansattes tanker og erfaring om faktorer de selv mente påvirket deres mulighet for å fremme et sunt kosthold i boligene de arbeidet i. Den publiserte artikkelen er: «Factors influencing the opportunities of supporting staff to promote a healthy diet in adults with intellectual disabilities». Resultatene viste at flere faktorer ser ut til å påvirke de ansattes muligheter for å fremme et sunt kosthold. De viktigste funnene i studiet var:

-økt behov for positive og like holdninger,
-økt ernæringskunnskap hos ansatte og deres ledere,
-mer veiledning i å tilrettelegge for et sunt kosthold,
-økte praktiske matlagningsferdigheter hos beboerne og å innlemme kostholdkunnskap i deres dagligliv.

En dialog mellom min hovedveileder, PhD og klinisk ernæringsfysiolog Marianne Nordstrøm og meg, ligger ute på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser sine nettsider. Kunnskapen fra dette delstudiet sammen med nyere forskning i feltet la grunnlag for utvikling og utføring av det studiet: «Weight reduction and dietary improvements in a cluster-randomized controlled trial for adults with intellectual disabilities». 

Studiet besto av praktisk tilrettelagte kostholdskurs for deltagere og deres ansatte, ernæringskurs med etisk refleksjon med de ansatte og bruk av atferdsendringsteknikker anbefalt for personer med utviklingshemming (Willems mfl. 2017) og Nudging (endring av omgivelsene). Hovedmålet var å undersøke effekten av en syv måneders intervensjonen på deltagernes vekt, midjeomkrets, kostholdsvaner og blodparametere. Vi ønsket også å se på langtidseffekten av intervensjonen syv måneder etter endt intervensjon. Resultatene viste en signifikant reduksjon av intervensjonsgruppens midjeomkrets, økt frukt og bær inntak, reduksjon av sukkerholdig leskedrikk og bedrete blodparametere. Dette gir positive signaler om at denne type studier kan ha en positiv innvirkning på kostholdsvaner og helseparametere hos voksne personer med mild- til moderat grad av utviklingshemming. I et langtidsperspektiv kan dette ha en positiv effekt på reduksjon av livsstilsrelaterte sykdommer hos denne sårbare gruppen.

Mine veiledere og jeg vurderer nå mulighetene for å revidere og lage et eget kursopplegg av de praktiske kostholds- og ernæringskursene fra dette studiet med tanke på å gjøre dem tilgjengelige nasjonalt, slik kursene kan brukes og integreres i kostholdsopplæring, både til brukere og ansatte over hele landet.

Til tross for at ansatte i intervensjonen studiet fikk den samme ernæringsopplæringen observerte vi at ernæringsoppgavene ble utført forskjellig.  Nysgjerrigheten om hvorfor det var slik la grunnlaget for det tredje studien hvor vi ønsket å undersøke hvilke ytre faktorer som innvirket på ansattes motivasjon og gjennomføring av ernæringsarbeid med voksne personer med utviklingshemming. Artikkelen om dette arbeidet er ikke publisert ennå, men både revidert og re-submittert og målet er å få ferdigstilt og publisert artikkelen i løpet av 2024.

Betydningen av doktorgradsarbeidet
Dette doktorgradsarbeidet har gitt ny innsikt i faktorer som bør vurderes tatt i bruk i nye studier og helsefremmende tiltak og programmer for å redusere overvekt og bedre kostholdet til personer med lav- til moderat grad av utviklingshemming. Doktorgraden er gjort i samsvar med deres menneskerettigheter for et sunt kosthold og i respekt for deres selvbestemmelsesrett. For å bygge videre på dataene fra intervensjonsstudiet trengs større studier med flere deltakere. Ønsket er at kunnskapen fra dette doktorgradsarbeidet gir økt bevissthet rundt ernæring og at våre praktiske erfaringer kan brukes ved implementering av tiltak for å forbedre kvaliteten og kompetansen i ernæringsarbeidet  med personer med utviklingshemming.

------------------
Willems, M., Hilgenkamp, T.I.M., Havik, E., Wanninge, A. & Melville, C. A. (2017) Use of behaviour change techniques in lifestyle change interventions for people with intellectual disabilities: A systematic review. Research in Developmental Disabilities. 60 , s256-268.